Denne spalten står i Lektorbladet #3 2023.
Nok et krevende skoleår avsluttes, denne gangen med store eksamensproblemer i nytt digitalt omfang.
Norsk Lektorlag har vært svært tydelig på utfordringene som følger av digitaliseringsiveren vi har sett både i kommuner og nasjonalt. Vi vil at det som gjøres, skal ha kvalitet. Vi har meldt inn de store utfordringene både på infrastruktur og faglig-pedagogiske svakheter. Vi melder realiteter. Vi melder inn det dere lektorer sliter med daglig i norsk skole.
Det kan ikke bygges digitale luftslott på en vaklevoren digital grunnmur. Og en heldigital eksamen, hvor oppgave og vedlegg skal leses og samtidig besvares på en liten elev-PC, uten noen form for papir for å lese, understreke og notere, er ikke det våre medlemmer finner faglig forsvarlig. På toppen kommer problemer med innlogging, lagring og nettkapasitet.
I tillegg har vi meldt inn utfordringer med fri tilgang til internettet. For å løse det siste problemet har Utdanningsdirektoratet konstruert egne tekster og laget tillegg til tekster som elevene trolig bruker i undervisningen, det er – for å si det forsiktig – lite heldig.
Tilbakemeldingene får vi fra dere. På fylkesårsmøter, på kurs for tillitsvalgte, gjennom fagutvalgene våre eller fordi mange av dere er gode til å ta kontakt og melde fra. Denne nærheten er helt sentral for å drive politikk, både mot kommunepolitikere og sentrale politikere. Utviklingsarbeid må faktisk ta utgangspunkt i det som skjer i klasserommet i hverdagen!
Vi er opptatt av å bevare en god eksamensordning. Faglæreren har et godt grunnlag for standpunktvurdering når skoleåret avsluttes. Faglæreren har over tid sett elevenes utvikling, det har vært vurdering i ulike former, noen bruker for eksempel mappevurdering, andre enkeltprøver. Sammen med standpunktkarakteren gir en ekstern eksamensvurdering et godt helhetlig bilde av elevenes kunnskap og kompetanse i fagene etter endt skoleår.
Skolen skal være et sted hvor alle elever får utvikle seg faglig og sosialt. Da fagutvalgene våre var samlet i mai, stod nettopp faglig styrke hos faglærerne sentralt. Faglig sterke lærere og lektorer bygger en sosial trygghet inn i sitt møte med elevene. Mister fellesskolen forståelsen av faglighet, kan fellesskolen miste sin egen verdi.
Derfor var årets tariffoppgjør et skritt i riktig retning. Lektorer med erfaring ble endelig prioritert. Vi er glade for at politikere i kommuner og fylker så verdien av å beholde for å rekruttere. Det var et viktig skritt for å gi anerkjennelse og motivasjon til nettopp de lektorene fellesskolen er avhengig av. Som en av de ferske uteksaminerte lektorstudentene sier: «Det gjør meg tryggere som ny at det finnes erfarne lektorer på arbeidsplassen min.»
Allerede nå starter arbeidet med neste års lønnsoppgjør, høstens forhandlinger om ny arbeidstidsavtale, og så står det igjen en siste runde hvor vi prøver å fjerne unntakene i opplæringsloven. Det unntaket som gjør det mulig for skoleledere å ansette fjorårets russ i undervisningsstillinger. Vi skal ha en opplæringslov som lovfester at det er kvalifiserte lærere i alle klasserom til alle elever. Dette må innfris politisk om det skal fremstå troverdig at de ønsker å beholde en fellesskole som skal gi alle elever over hele landet en like god faglig plattform. Uten grunnleggende kunnskap om skolens ulike fag – og deres styrker og svakheter – vil en manglende kritisk evne lettere gjøre elevene til offer for desinformasjon.
En grunnleggende basis av faglighet er helt nødvendig for dem som skal forvalte vårt fremtidige demokrati. Dere lektorer er bautaen i fellesskolen. Alle skolene burde på sine hjemmesider med stolthet formidle den faglige tyngden dere har med dere inn. Og ikke bare skrive «ansatt» eller «lærer» på alt fra 20-åringer i vikariat til lektorer med fem–seks–sju års høyere utdanning. Da kan både elever og foresatte være trygge på hvem som var ansvarlig for undervisningen. Om skolen ikke gjør det i dag, send en sommerhilsen til rektor om at det hadde vært en fin start på et nytt skoleår.
Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!