Ofte stilte spørsmål

En arbeidstaker som har varslet i samsvar med loven, er beskyttet mot gjengjeldelse. Gjengjeldelse skal forstås vidt og gjelder «enhver ugunstig behandling som kan sees som en følge av og en reaksjon på varsling».

Trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling, sosial eksludering eller annen utilbørlig opptreden er nevnt som eksempler i loven. Av mer formelle arbeidsrettslige reaksjoner er advarsel, endring i arbeidsoppgaver, omplassering, degradering, suspensjon, oppsigelse, avskjed eller ordensstraff nevnt som eksempler.

Hvis en varsler mener at han/hun er blitt utsatt for en ulovlig gjengjeldelse, må vedkommende legge frem opplysninger som gir grunn til å tro at han/hun er blitt utsatt for en gjengjeldelse. Som regel er det nok å vise til at man har varslet og at man er blitt utsatt for en ugunstig reaksjon fra arbeidsgiver i forbindelse med varslingen. Deretter er det opp til arbeidsgiver å bevise at reaksjonen ikke var en gjengjeldelse i strid med loven, men begrunnet i andre, saklige forhold.

Om du har varslet om noe som bare gjelder ditt eget arbeidsforhold, gjelder det ikke som «varsling» i arbeidsmiljølovens forstand. Da vil du heller ikke være beskyttet av lovens vern mot gjengjeldelse.