-Vi ser en tendens til at stadig flere skoler har svært store elevgrupper. Dette er uforenelig med elevenes forventninger om tilpasset opplæring. Det viser seg at opplæringslovens ord om at klasser og grupper ikkje må vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg , ikke gir tilstrekkelig regulering. Staten må gripe inn dersom kommunale og fylkeskommunale skoleledere først og fremst ser etter muligheter til å tøye begrepet pedagogisk forsvarlig, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
John Hattie skriver også om pedagogikken i store klasser
I en kommentar sier Paulsen videre:
– I spørsmålet om klassestørrelser henvises det hyppig til John Hatties Visible Learning. Hattie drøfter i denne boken effekten av blant annet klassestørrelse. Norske skoleeiere har fått med seg formuleringen om at man får liten effekt av å redusere elevtallet i klassen, fra 25 til 15 elever. Få har merket seg Hatties beskrivelse av hva som er «eksellent» undervisning når klassestørrelsen overstiger 30 studenter: Da følger man skrevne tekster nøye, gir tavleundervisning, har ingen toleranse for avvikende atferd i klassen, har mer rigide former for disiplin som tillater liten variasjon, har store mengder terping, rette rekker, og gjennomgang av leksjonen med det samme tempoet. Når klassene nærmer seg 20-30, skriver Hattie, gis det større mulighet for å inndele elevene etter evne eller atferd, oppmuntre elevsamarbeid, tillate forskjellig evne til selvregulering, og til en viss grad å skreddersy lærestoffet for eleven. En viss grad av tilpasning altså. Norsk skolepolitikere bør drøfte om en «viss grad av tilpasning» tilfredsstiller intensjonen i opplæringslovens krav om at opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven. Den undervisningen som Hattie beskriver som mest effektiv når klassestørrelsen ligger rundt 30 elever eller mer, ligner faktisk mye på undervisningen i det gamle gymnaset, som var en utvalgsskole der den som ikke klarte å henge med, måtte slutte.
Det er urimelig – på grensen til det hyklerske – når skolesystemet lover høy kvalitet og tilpasset opplæring helt ned på individnivå samtidig som klasserom og lærerårsverk utnyttes til siste kvadratcentimeter og timebrøkdel. Skolepolitikere som viser til Hattie, bør ta seg tid til selv å lese Visible Learning, inkludert alle forbehold som Hattie selv tar.
Flere skoleforskere er enige om at gode relasjoner til lærer, og raske og presise tilbakemeldinger til elevene er viktig for elevenes læring. Spørsmålet blir da: Hvor mange enkeltelever kan en lærer ha kapasitet til å «se», kjenne og gi gode tilbakemeldinger til? Det kreves mye mental energi å engasjere og lede 30 personer, men lærere underviser gjerne 4-6 klasser, og noen underviser 200 elever i uken. I dette systemet masseproduseres det klipp-og-lim-formularer som tilfredsstiller alle formelle krav, men selvsagt ikke ekte pedagogiske krav.
Arbeiderpartiets forslag om statlige normer for lærertetthet må sees som et oppriktig forsøk på å lytte til lærerne og bøte på noen av dagens problemer.
– Det er imidlertid nødvendig å gå dypere ned i problematikken og drøfte hvordan staten skal/kan/bør styre kvaliteten i norsk skole i et system der kommuner og fylkeskommuner er gitt oppdraget som «skoleeier». Ved eventuell innføring av en lærertetthetsnorm må man også sørge for at det faktisk settes inn kvalifiserte lærere, og at lærertetthet ikke er det samme som «voksentetthet», sier Paulsen.
Arbeiderpartiet vil ha nasjonal norm for lærertetthet
Arbeiderpartiets landsmøte skal i helgen behandle et nytt program for kunnskapspolitikk. I det fremmes det blant annet forslag om å gjeninnføre nasjonale normer for lærertetthet: «Ut fra internasjonal forskning vet vi at en god relasjon mellom lærer og elev er en av de viktigste faktorene som påvirker læring positivt. Arbeiderpartiet ønsker derfor at det skal gjeninnføres nasjonale normer for lærertetthet. Ved å sørge for tydelige og tilstedeværende lærere, vil man også kunne forebygge et negativt læringsmiljø. Alle elever skal oppleve å bli sett og ivaretatt godt i løpet av hele skolegangen sin.»
Langvarig debatt og ulike syn
Debatten om andelen elever pr lærer har gått i mange år. Utdanningsdirektoratet skrev i 2013 om sprikende funn i forskning på lærertetthet.
Leder Gro Elisabeth Paulsen har blant annet kommentert temaet i artikkelen Pride and prejudice i Lektorbladet i 2013.
Relaterte lenker:
- Utdanningsdirektoratet Sprikende funn i forskning på lærertetthet
- NLL Pride and prejudice (Politisk leder har ordet, 2013)