Mye er sagt og skrevet om konflikten mellom KS og lærerorganisasjonene de siste ukene. Så mye at KS nå hevder seg misforstått. De påstår også at lærerorganisasjonenes motstand mot deres forslag om ny arbeidstidsavtale viser en mistillit til arbeidsgiver.
Men lærernes motstand handler ikke om mistillit,snarere om sunn skepsis. For når det blir foreslått å fjerne sentrale sikringsbestemmelser for å gi større fleksibilitet for skoleeierne, er det vanskelig å se at det kan begrunnes med et ønske om en bedre
skole for barna våre.
Dagens arbeidstidsordning for lærere sikrer et minstemål av arbeidstid for å undervise i fag og
følge opp elever. Det er ingenting som hindrer lokale skoleeiere i å innvilge mer arbeidstid dersom
de ønsker å satse sterkere, for eksempel med mer lærertid for elever som trenger det. Arbeidsgiver
har altså allerede full fleksibilitet til å gjøre mer enn de nasjonale minstekravene, så når KS ønsker større fleksibilitet, vekker dette naturlig nok uro. Når det allerede er et godt handlingsrom for å gå over dagens minstestandard,må forslaget fra KS bety at det blir åpnet for å gå under dagens minstestandard. Ingenting tyder
på at arbeidet med undervisning og oppfølging av elever er mindre krevende noen steder i landet,
slik at det vil være forsvarlig å gå under dagens minstemål.
Det er et godt prinsipp i Norge at alle elever har like rettigheter uavhengig av hvor de bor. Hvis dagens sikringsbestemmelser for læreres arbeidstid blir borte, er det stor fare for at det vil føre til store ulikheter mellom ulike kommuner og fylkeskommuner. Mange rådmenn og kommunepolitikere må ta tøffe beslutninger
for å få kommunebudsjettet til å gå i balanse, beslutninger som ofte medfører kutt der det er mulig å
kutte. Dette har ført til at vi nå har en rekke skolebygg som er veldig dårlige, fordi det over lengre tid
rett og slett ikke er blitt avsatt nok midler på kommunebudsjettene til å holde skolene i forsvarlig
stand. Hvis det i tillegg skal åpnes for å kunne kutte i lærernes tid til å kunne følge opp elevene
og gjennomføre et forsvarlig for- og etterarbeid, lover ikke det godt for norsk skole.
Hvis det faktisk er mer fleksibilitet KS ønsker, har Norsk Lektorlag utarbeidet en modell basert
på Undervisningsoppdrag som gir fleksibilitet samtidig som det fortsatt vil være sentrale sikringsbestemmelser.
Sentrale sikringsbestemmelser er helt nødvendig siden læreplanene i fagene er like krevende for både elever og lærere uansett hvor i landet skolen ligger. Fleksibiliteten ligger i at modellen tar hensyn til lokale
variasjoner som klassestørrelser, elevgrupper og behov for etterutdanning.
Når KS avviser dette, gir det grunn til å mistenke at det de egentlig ønsker er en ordning der lærere
får valget mellom å arbeide stadig mer gratis eller å møte elevene dårlig forberedt. Uansett er det vanskelig å se annet enn at landets elever vil tape på KS sitt forslag om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. Er det dette Hedmark fylkeskommune ønsker? For å si det med en omskriving av en kjent Stinglåt:
«I hope KS love their children too».