Svevende pedagogikk
Nestleder i Lektorprogrammets programutvalg (LPU) ved UiO, Marte Caroline Foldvik sier til Universitas at tilbakemeldingene fra studentene på PPU er blandede.
– Pedagogikken har vært litt svevende for noen av studentene, og noen av foreleserne praktiserer ikke det de sier når de foreleser. Fagdidaktikken har derimot fått mye skryt, og de fleste synes det morsomt å være i praksis, sier Foldvik.
Vedvarende svakheter
I følge rapporten «Praktisk pedagogisk utdannings (PPU) relevans for undervisning i skolen» gir ikke utdanningen et godt nok grunnlag for å løse oppgavene knyttet til klasseledelse og tilpasset opplæring. Mange opplever også at undervisningen i pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæringen foregår separat, og i for liten grad bygger på og støtter opp om hverandre. Erfarne lærere som startet på PPU for å få fast ansettelse som lærere, er mest kritiske.
Norsk Lektorlag er svært opptatt av kvaliteten i lektorutdanningen og i PPU, og har deltatt i debatten om utdanningene siden foreningen ble stiftet.
– Den samme kritikken av svakhetene ved PPU har vært gjentatt i flere tiår, og den rettes mot utdanningssteder over hele landet. I flere omganger er det også tidligere lovet forbedringer. Hva er grunnen til at det pedagogiske fagmiljøet så ofte bebreides for å si en ting og gjøre noe annet, at teori og praksis ikke forenes? Hvilke mekanismer gjør det så vanskelig å følge opp intensjonene om endring? Det er skuffende at også denne siste rapporten viser de samme svakhetene, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
Nyttig praksis og fagdidaktikk
Både studenter og nyutdannede opplever at det er praksisen og fagdidaktikken som er mest nyttig for dem. En mindre andel trekker frem pedagogikken. Begge gruppene trekker frem at det er vanskelig å omsette grunnleggende pedagogisk teori til praktisk kunnskap og planlegging, og gjennomføring av egen undervisning. Dette er i tråd med kandidatenes oppfatning om at de ikke er godt nok forberedt til læreryrket:
– Studenter og nyutdannede lærere er svært opptatt av å tilegne seg praktisk kunnskap og verktøy de kan bruke for å takle utfordringene de møter i skolen, og motvirke det såkalte «praksissjokket». Samtidig skal utdanningen være FoU-basert og gi dem forutsetninger for å utvikle seg og lærerprofesjonen i et mer langsiktig perspektiv. Oppfatningen av relevans preges i stor grad av holdninger og forventninger. Det synes som om det er et gap mellom studentenes forventninger og hva PPU faktisk er, sier seniorrådgiver Stein Erik Lid i NOKUT.
– De som deltok i kartleggingen mener utdanningen har forbedringspotensial, sier Lid.
PPU vil få ny rammeplan i 2013.
|
Hovedfunn fra kartleggingen – Samlet sett framstår de nyutdannede og studentene som noe misfornøyd med PPUs relevans for undervisning i skolen. Den viktigste årsaken er at de ikke opplever at utdanningen i tilstrekkelig grad forbereder dem på å løse praktiske utfordringer i skolehverdagen. Dette gjelder eksempelvis utfordringer knyttet til klasseledelse og tilpasset opplæring. En annen viktig årsak er at mange opplever at undervisningen i pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæringen foregår separat, og i for liten grad bygger på og støtter opp om hverandre. – Pedagogikkfaget oppleves som lite praksisrelevant. De nyutdannede og studentene synes det er vanskelig å bruke den grunnleggende pedagogiske teorien i arbeidet med planlegging og gjennomføring av undervisning. De savner teori og diskusjoner om hvordan de kan arbeide med å løse praktisk-pedagogiske utfordringer i dagens skole. Mange opplever at læringspsykologien i for stor grad er rettet mot barn, og i for liten grad mot ungdom og unge voksne. – Fagdidaktikken oppleves som relevant og nyttig i arbeidet med planlegging og gjennomføring av undervisning. Flertallet av de som har deltatt i kartleggingen opplever at de har fått fagdidaktikk knyttet til sine undervisningsfag. Andelen som ikke har fått fagdidaktikk knyttet til sine undervisningsfag er noe høyere ved høyskoler enn ved universiteter. – Praksisopplæringen oppleves som både viktig og relevant. De nyutdannede kandidatene og studentene mener kvaliteten på praksisopplæringen i for stor grad avhenger av tilfeldige og variable faktorer som praksislærernes tilgjengelige tid, engasjement og kompetanse. Det savnes sterkere koordinering mellom utdanningsinstitusjonene og praksisskolene, og kvalitetssikring av praksisopplegget og praksislærerne. – Bakgrunn og motivasjon har til dels stor betydning for oppfatningene av utdanningens relevans. De som startet på PPU kort tid etter fagutdanningen og med begrenset lærererfaring er mest positive. Mest kritiske er gruppen bestående av erfarne lærere som startet på PPU for å få fast jobb som lærere. Spørreundersøkelsen ble sendt til nyutdannede kandidater som fullførte PPU i 2010 og 2011 og studenter som var aktive høsten 2012. Undersøkelsene oppnådde svarprosenter på 35 % for nyutdannede og 31 % for studenter. Det ble også gjennomført intervjuer med nyutdannede og studenter. Kartleggingen er konsentrert om å få fram synspunkter på ulike sider av utdanningens praksisrelevans, og i hvilken grad nyutdannede og studenter opplever å bli forberedt på å takle utfordringer de møter i skolen. |
Relaterte lenker:
- Universitas Får praksissjokk etter PPU
- NOKUT Misfornøyd med relevans i praktisk-pedagogisk utdanning