Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP) holdt sin årlige erfaringskonferanse 19. september. Tema for årets konferanse var praksis i lærerutdanningene, et tema som engasjerer mange.
Møteledere for konferansen var Lektorstudentenes leder Andreas Halvorsrud sammen med leder for Pedagogstudentene, Kaspara Halkjelsvik.
Lektorstudentenes nestleder Natalie Woldengen holdt innlegg om utfordringer med praksis i lærerutdanningene.
Woldsengen har selv akkurat startet på sin første langpraksis.
– Jeg startet i går, på Fyrstikkalleen skole som er en 8-13-skole. Jeg har fått to veiledere som har gitt et veldig godt førsteinntrykk. Det virker som om jeg har havnet i en praksis slik vi vil at all praksis skal være, forteller hun.
Lektorstudenten sier hun har tre hovedpoeng om hvordan praksisen er lagt opp i dag:
– Det er tydelig at vi som er studenter må få mer praksis i starten av studieløpet og rett og slett få mer mengdetrening. I tillegg bør vi få ta større del i lærerhverdagen også utenfor klasserommet. Sist, men ikke minst, er det viktig at vi i praksis får kompetente veiledere.
Hvor trykker skoen og hvordan kan det løses?
– Enkelte studiesteder har ikke praksis før andre eller tredje året, og det er gjerne ikke før i fjerde eller femte året man får langpraksis. Det mener vi i Lektorstudentene er for sent. Det burde legges opp til en lengre praksisperiode også i andre eller tredje studieår, da det er kjipt å komme til fjerde året i en utdanning og oppdage at dette ikke passer en, sa Woldengen i sitt innlegg på konferansen.
En annen utfordring er at på noen studiesteder krasjer undervisning og praksisperioder.
– På MF vitenskapelige høyskole hvor jeg går, har vi en god løsning på dette. Langpraksisene, pedagogikk- og didaktikkundervisningen er i stor grad lagt til et eget år i studieløpet i fjerde året. Da mister vi ikke undervisningen når vi er i praksis, sa Woldengen.
I de andre praksisperiodene som ikke er langpraksis, settes enten fellesundervisningen på pause eller så får studenter som ikke er i praksis et eget undervisningsopplegg.
Kompetente praksisveiledere og praksissjokket
– Vi burde ikke kaste bort tid på å følge en praksisveileder som har helt andre fag enn de vi utdanner oss innenfor. Det bør stilles krav om at studentene får undervisningserfaring i begge disiplinfagene, og at de får ta del i vurderingsarbeidet i løpet av praksisperiodene, understreket Woldengen.
Hun la til at øvingslæreravtalen som regulerer lønnen til praksislærerne, ikke er god nok.
Når det gjelder det velkjente praksissjokket, har det mye med at man ikke er forberedt på alt man skal forholde seg til utenfor klasserommet. Woldengen fortalte at Lektorstudentene får tilbakemeldinger fra medlemmer om lærere som synes det er ubehagelig å ha praksisstudenter med på foreldremøter og elevsamtaler.
– Det er velkjent at nyutdannede lærere og lektorer kommer uforberedt ut i arbeidslivet. Mye fordi man ikke får opplæring i alt rundt og utenfor det faglige, fortalte Woldengen.
Hun understreket at praksisjokket kan løses med bedre strukturering og tydelighet rundt hva studentene skal gjennom i løpet av praksisperiodene.
Vil du vite mer om praksisveiledning?
Du har krav på veiledning som nyutdannet nytilsatt lærer de to første årene som ansatt, enten du er i fast eller midlertidig stilling. At du har krav på veiledning også i midlertidig stilling, betyr at du også har krav på veiledning når du er i et vikariat. Dette er verd å merke seg, siden ikke alle nyutdannede begynner i fast stilling med en gang eller er i jobb ved skoleårets begynnelse.