image-3
Lektorbloggen

Ytringsfrihet – alltid

En lærer er drept for å undervise om ytringsfrihet. Ytringsfriheten er avhengig av debatt og dannelse, og de som bruker den, må beskyttes.
AVRita Helgesen
22. oktober, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

5. oktober underviste historielærer Samuel Paty utenfor Paris. I en time om ytringsfrihet viste han Muhammed-karikaturer. Av respekt for elevene ble de informert på forhånd, og de kunne slippe å delta. Faren til en elev som ikke hadde deltatt, politianmeldte Paty, krevde ham sparket og startet en nettkampanje for å «mobilisere». 16. oktober ble historielæreren halshugget. For å ha undervist i faget sitt.

– Paty ble drept for å legemliggjøre kunnskap og kritisk tenkning, og bygge opp frie og opplyste borgere. Han utførte kjerneoppdraget i skolen – som er landets ryggrad, sa Frankrikes utdanningsminister. Norske politikere har også vært tydelige i sin fordømmelse. Men hvilke konsekvenser får dette for religionskritikk og ytringsfrihet i norsk skole og i Norge?

Vi vet at unge synes det er vanskelig å følge med i nyhetsbildet

I mars utnevnte Regjeringen en ny ytringsfrihetskommisjon i Norge. Foreningen Pen og stiftelsen Fritt ord har bedt ungdommer gjennomgå sin ytringsfrihetssituasjon. Vi vet at unge synes det er vanskelig å følge med i nyhetsbildet, bruker færre kilder enn resten av befolkningen for å forstå en nyhetssak, og har sosiale medier som en viktig nyhetsleverandør.

Selvsagt må lærere kunne bruke relevante eksempler i undervisningen, når elevene skal forstå faget. Drapet i Frankrike gjør mer enn å angripe grunnleggende demokratiske verdier – ytringsfrihet, religionsfrihet og religionskritikk, det prøver samtidig å hindre lektorer og lærere i å utøve skolens viktige samfunnsmandat.

Selvsagt må lærere kunne bruke relevante eksempler i undervisningen, når elevene skal forstå faget

Skolen er sentral i et demokrati. Lærere på jobb må aldri trues til stillhet eller presses til å avgrense hva elevene skal få lære om samfunnet de lever i. Paty hadde fått trusler, men ikke politibeskyttelse. Trues lærere på jobb, må de være trygge på at ledelsen tar det på alvor og politianmelder.

Det er store forskjeller i hvordan norske elever bruker retten til å ytre seg. Når Lektorlaget 7. januar 2021 tar opp ytringsfrihet på årets Lektorkonferanse, er temaet tragisk og skremmende blitt aktualisert. Norske lærere må fortsette å undervise om verden slik den er, om elevene skal lære å tenke kritisk. Men skal elevene bli medborgere som tør og vil delta i en fri samfunnsdebatt, må både de og lærerne deres vite at ytringsfriheten deres beskyttes.

Dette innlegget er publisert i VG 22. oktober 2020.

Foto: Flickr

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
arbeidsforholdytringsfrihet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...
Lektorbloggen
Lekser, nå igjen
Hvis en familie bestemmer at det beste for sitt barns læring og utvikling er at det ikke skal være lekser, skal det fint la seg gjøre uten at et kommunestyre trenger å vedta at alle skolens barn av de...
Lektorbloggen
På tide med en nasjonal satsing på fremmedspråk
Skal vi lære flere språk, må vi gjøre noe drastisk med språkopplæringen både i skolen og høyere utdanning.