image-4
Utdanning

Utvalg vil fjerne kjønnspoeng

To sensorer ved eksamen og nei til kjønnspoeng for opptak til høyere utdanning er noen av forslagene til utvalget som har gjennomgått universitets- og høyskoleloven. Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen er prinsipielt enig i å fjerne ordningen med kjønnspoeng.
AVRedaksjonen
14. februar, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Torsdag 13. februar fikk forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) forslaget til ny lov om universiteter og høyskoler i hendene. Utvalget skulle foreslå et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høyskolene og for studenter og ansatte. Advokat Helga Aune som har doktorgrad i arbeidsrett, har ledet utvalget.

Har sett på kjønn, men ikke alder

Hvis et studium har overvekt av søkere av et kjønn, kan studiestedet gi to ekstrapoeng til kandidater med underrepresentert kjønn. Universitets- og høyskolelovutvalget foreslår å fjerne denne muligheten.

Prinsippet om at man er faglig god, må være viktigere enn kjønn, sier Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen.

Utvalget har heller ikke sett på eller foreslått endringer i ordningen der du automatisk får tilleggspoeng for alder. – Verken kjønn eller alder bør ha noen betydning for opptak, sier Helgesen.

Hun peker på Norsk Lektorlags utdanningspolitiske program, hvor det står (i punkt 4.18) at «Det bør være høye krav til all lærerutdanning».

Utvalget foreslår to sensorer

Utvalget har gått gjennom alle forhold dagens opplæringslov regulerer, og har utredet om bestemmelser bør videreføres, endres eller fjernes. Utvalget har gått gjennom regelverket for å rydde og strukturere.

Utvalget foreslår å styrke studentenes rettssikkerhet ved å innføre to sensorer i de eksamenene der man får karakter. Dette er et godt forslag, mener Lektorlagets leder Helgesen.

Leder
i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.

– Dette øker også kvaliteten i utdanning. I en eksamenssituasjon der det er kun én sensor som selv jobber ved utdanningsinstitusjonen, kan ledelsen  ha et økonomisk incentiv for å gi bestått karakter og sensoren kan føle seg presset til å sette bestått eller gi høyere karakterer, sier hun.

«Når du tenker på behovet for gode lærere,
sykepleiere og ingeniører er kanskje ikke universitets- og høyskoleloven det første du tenker på. Men det er faktisk viktig at vi har en god lov som er tydelig på hva universitetene og høyskolene skal være. Den legger en del føringer for hvordan institusjonene driver utdanning og forskning», sa Asheim under overrekkelsen av forslaget.

Les NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler her.

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
kjønnsforskjeller

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Skolen får en nøkkelrolle til å hjelpe ukrainske barn og unge
– Det er en menneskelig tragedie som utspiller seg i Ukraina. Våre tanker går til hele det ukrainske folk. Vi tenker særlig på barn og unge som mister verdifull opplæring og våre ukrainske kolleger, s...
Utdanning
Etterlyser konkrete tiltak for å følge opp høyt elevfravær
Norsk Lektorlag er bekymret for høyt fravær og flere skolevegrere. – Regjeringen må gjeninnføre elevplikter og sette inn ekstra ressurser for å ivareta de sårbare elevene, sier Helle Christin Nyhuus, ...
Utdanning
Å avlyse eksamen gir flere negative konsekvenser
I Norsk Lektorlags høringsinnspill om avlysning av eksamen har vi gjentatt vårt hovedsyn. Lektorlaget er bekymret for at konsekvensene for avlysningen av både skriftlig og muntlig eksamen ikke har bli...