image-8
Lektorbloggen

Tre misforståelser om kommunens nei til Ungdata

Oppvekst og utdanningsdirektør i Trondheim kommune svarer Professor Stenseng i debatten om Ungdata. Hun mener de bør etterspørre ungdoms ressurser og hva som gjør dem glad.
AVRedaksjonen
03. mars, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Av: Camilla Trud Nereid oppvekst- og utdanningsdirektør Trondheim kommune

Den første misforståelsen er knyttet til professor Stensengs påstand om at kommunen er av den oppfatning at å besvare Ungdata vil gi ungdom «langvarige psykiske mén». Det er en oppfatning vi aldri har gitt uttrykk for. Men vi mener derimot at Ungdata gjennom sine spørsmål bidrar til å forsterke et allerede sterkt fokus på psykisk uhelse som den viktigste identitetsmarkøren hos ungdom.

Den andre misforståelsen er knyttet til professor Stensengs påstand om at vi ikke vil kunne se virkningen av oppvekststrategien Stein saks papir, uten å ha tilgang til aggregerte data fra en anonym undersøkelse. Det er feil. Vi vil kunne se virkningen gjennom ungdommens egne fortellinger og gjennom kunnskapen innhentet fra de over 6000 ansatte på oppvekstområdet som hver dag møter barn og ungdom, miljøarbeidere, helsesykepleiere, lærere, barnevernpedagoger, spesialpedagoger, sosiallærere, rektorer, kommunepsykologer, etc.

En tredje misforståelsen er professor Stensengs egen. Han hevder at det ikke er noe motsetningsforhold mellom Ungdatas sårbarhetsfokus og en styrkebasert tilnærming. Der er jeg helt uenig, vi bør slutte å alltid koble psykisk helse til psykiske plager. La oss heller etterspørre ungdoms ressurser og hva som gjør dem glad. Det gjør vi gjennom en egen undersøkelsen vi har utviklet i samarbeid med NTNU, som oppfølging av oppveksstrategien. Der gir vi ungdommen anledning til å dele mestringsopplevelser og beskrive positive relasjoner. Slik kan vi styrke ungdommens selvtillit og framtidsoptimisme. Det er slik kommunen ønsker å drive sitt folkehelsearbeid.

Man trenger ikke gå til tabloide medier for å se hvilket fokus Ungdata gir. Et utvalg overskrifter fra Ungdatas egen presentasjon av resultatene for 2019 viser det tydelig nok: «Færre ungdommer trives på skolen», «Mindre framtidsoptimisme blant ungdom», «Stress, press og psykiske plager blant unge». At det fra et forskningsperspektiv er uheldig å bryte en tidslinje, er ikke et argument for fortsatt deltakelse i en undersøkelse vi mener bidrar til svartmaling av ungdoms liv og fremtid.

Innlegget er også publisert i Adresseavisen

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
forskning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Tause klasserom er et demokratisk problem
Et trygt og godt skolemiljø er avgjørende for at elevene skal trives og lære – det er alle enige om. Utfordringen er at bestemmelsene for skolemiljø praktiseres feil, og det har ført til tause klasser...
Lektorbloggen
10 råd for å rekruttere og beholde lærere og lektorer
Skole og utdanning topper listen over saker som betyr noe for folk flest ved valg, men debatten preges av symbolsaker som skolemat og lekser. Her er ti råd til politikere for å rekruttere og beholde f...
Lektorbloggen
Skolens voldelige dilemma
Hva skjer dersom jeg velger å ikke gripe inn mot utagerende elev, av hensyn til egen helse? Vil jeg da kunne forvente anklager om å ha ikke ha gjort jobben min?