image-3
Lektorbloggen

Tomme ord om trygghet

Lektorer og lærere er en utsatt yrkesgruppe med særskilt lovbeskyttelse mot vold og trusler. Norske skoleeiere har nå fått en marsjordre om å ta dette på alvor.
AVElse Leona McClimans, advokat i Norsk Lektorlag
06. januar, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Skolen kan være en farlig arbeidsplass. Oslo kommune er landets største skoleeier og bør være best i klassen på å sikre lektorer og lærere en trygg arbeidsplass. De passive uttalelsene fra Oslo-skolens etatsleder, i NRK Dagsnytt18 den 18. desember, om skoleeiers ansvar for vold og trusler var derfor svært lite betryggende.


Norsk Lektorlag mener elever lettere bør kunne miste vanlig skoleplass i videregående skole dersom de utviser adferd til skade for ansatte og medelever, for å sikre at skolen er en trygg arbeidsplass for både lærere og elever. I en voldssak i Oslo-skolen skrev tingretten i 2018 at «retten har det generelle inntrykk at pendelen nok har svingt langt i retning av å hensynta elevenes interesser, både materielt og prosessuelt, på bekostning av hensynet til å ivareta de ansattes sikkerhet.»[1]

Taushetsplikt hindrer ikke skolens ledelse i å informere alle lærere ved skolen om utagerende elever. Dette er fastslått av lagmannsretten i saken til Clemens Saers, hvor en lektor ble overfalt på arbeidsplassen. Arbeidsgivere har et særskilt ansvar for lærernes helse, miljø og sikkerhet og lærerne har uansett lovbestemt taushetsplikt om det de får vite[2]. Det ansvaret må skoleeierne nå ta til seg og gjennomføre.

Over dobbelt så mange grunnskolelærere har rapportert at de ble utsatt for vold eller trusler i arbeidet som gjennomsnittet av norske arbeidstagere[3]. I videregående skole er hendelsene færre, men ofte langt mer alvorlige, fordi elevene som truer eller utøver vold er eldre, større og sterkere. Bare i Oslo-skolen ble 1383 ansatte i fjor utsatt for vold eller trusler.  Antall svært alvorlige hendelser økte med nesten 70% på ett år. Det ble avdekket i Utdanningsetatens egen rapport, som omtaler utviklingen som bekymringsfull.[4]

Lektorer og lærere er en særlig utsatt yrkesgruppe og har en særlig lovbeskyttelse mot trusler og vold. Da er det uholdbart at skoleeiere ser ut til å være dårligst i klassen på forebyggende arbeid. Nesten 9 av 10 kontrollerte skoler er for dårlige til å kartlegge fare og risiko ved vold og trusler. Arbeidstilsynet har ikke indikasjoner på at det står bedre til i resten av landet enn i fylkene som ble kontrollert, og mener at skoleansatte får for dårlig opplæring og øvelse i å forebygge vold og trusler[5].

Selvsagt skal alle skoler foreta risikovurderinger, men de hjelper bare hvis lærerne får vite om risikoen, om alle avvik rapportertes inn, og om skolen gjør det de skal for å sikre arbeidsplassen. Ofte handler dette om at man må sette inn flere lærere i klasserommet. Skoleledelsen må også politianmelde alle straffbare handlinger, både trusler og vold. Når lagmannsretten nå har fastslått at skolens ansatte må informeres, er dette en marsjordre til norske skoleeiere. Rutinene rundt dette er en selvfølge i helsevesenet, slik må det også bli i skolen.

Det burde være selvsagt at lektorer og lærere har samme rett til et forsvarlig arbeidsmiljø som ansatte ved andre arbeidsplasser, men slik er det dessverre ikke. Utdanningsdirektør i Oslo Marte Gerhardsen valgte å snakke om læringsmiljø. Hun burde snakke minst like mye om arbeidsmiljøet til sine ansatte. Elevrettigheter må ikke gå ut over ansattes helse, trygghet og rettssikkerhet.

Advokat i Norsk lektorlag,
Else Leona McClimans

Innlegget er også publisert i Klassekampen

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
trygg arbeidsplass

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...
Lektorbloggen
Lekser, nå igjen
Hvis en familie bestemmer at det beste for sitt barns læring og utvikling er at det ikke skal være lekser, skal det fint la seg gjøre uten at et kommunestyre trenger å vedta at alle skolens barn av de...
Lektorbloggen
På tide med en nasjonal satsing på fremmedspråk
Skal vi lære flere språk, må vi gjøre noe drastisk med språkopplæringen både i skolen og høyere utdanning.