image-8
Lønn

Statsoppgjøret: Må verdsette kompetanse

- Staten er avhengig av at de ansatte har høy kompetanse for å tilby gode tjenester. Med koronapandemien som bakteppe er vårt mål et godt og ansvarlig oppgjør for våre for våre medlemmer, sier leder for Akademikerne stat Anders Kvam.
AVRedaksjonen
01. september, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Tirsdag 1. september startet lønnsforhandlingene i staten. I år er det hovedoppgjør. Det betyr at partene forhandler om både økonomisk ramme og lønns- og arbeidsvilkårene i tariffavtalen. De fleste av Norsk Lektorlags medlemmer som er ansatt i staten, har en undervisningsstilling på universitet eller høgskole.

– I 2016 forhandlet vi frem et lønns- og forhandlingssystem for våre medlemmer som bedre verdsetter utdanning og kompetanse. Det er vi fornøyd med, men det kan bli enda bedre.  Kompetanseutvikling, lokalt handlingsrom og kompensasjon for alt arbeid blir viktig i årets forhandlinger. Dette er viktig for våre medlemmer og vil gjøre staten til en mer attraktiv arbeidsgiver, sier leder for Akademikerne stat Anders Kvam (bildet).

Akademikerne ønsker blant annet at lønns- og forhandlingssystemet skal bidra til en rimelig lønnsutvikling over tid. I tillegg har Akademikerne fremmet krav om at alle ansatte må få kompensert reisetiden i tjenestereiser.

De uorganisertes lønnspott

I statlig sektor er det to hovedtariffavtaler, en for Akademikerne, og en annen for LO, YS og Unio. Lønnsmassen til de uorganisertes lønnsmasse inngår i dag bare i den lokale potten til LO, YS og Unio. Akademikerne vil ha en mer rettferdig løsning der disse pengene deles.

– Norsk Lektorlag ser at spesielt i universitets- og høgskolesektoren hvor det er mye uorganisert arbeidskraft, faller dette uheldig ut, sier Marianne Lindmark Pedersen, forhandlingsansvarlig for statlig tariffområde i Norsk Lektorlag.

– At de uorganisertes lønnsmasse inngår i potten til LO, YS og Unio gir disse hovedsammenslutningene et urimelig konkurransefortrinn. Det bidrar heller ikke til å øke organisasjonsgraden. Norsk Lektorlag stiller seg derfor fullt ut bak et slikt krav, legger hun til.

Forhandles lokalt

For medlemmer i Akademikerne vil den økonomiske rammen som partene i årets oppgjør blir enige om, være utgangspunktet for kollektive, lokale forhandlinger. Dette betyr at arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsplassen forhandler om fordeling av hele lønnspotten. De kan bli enige om individuelle lønnstillegg til enkeltansatte, generelle tillegg til alle, eller lønnsløft til grupper av ansatte.

Akademikerne kommer tilbake til et hvor mye det økonomisk kravet er, men påpeker at frontfaget er en norm over tid og er ikke en fasit.

– Lokale forhandlinger er et godt system i situasjonen vi er i. I et trangt oppgjør er det spesielt viktig med en målrettet bruk av pengene, sier Kvam.

Fristen for partene å bli enige er 15. september.

se mer innhold fra kategorien

Lønn
lønnsoppgjørtariffoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Lønnsoppgjøret i staten: Stor avstand mellom partene
– Avstanden mellom partene var så stor at vi nå er nødt til å få hjelp fra Riksmekler for å komme i mål med en ny hovedtariffavtale, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.
Lønn
Akademikerne bryter lønnsforhandlingene med Oslo kommune
– Kommunens tilbud var ikke godt nok, sier forhandlingsleder Erik Graff.
Lønn
Lønnsoppgjøret: Bryter forhandlingene i kommunal sektor
– Vi gikk inn i forhandlingene med et ønske om å komme til enighet, men nå trenger vi hjelp av Riksmekleren, sier Tonje Leborg, leder for Akademikerne kommune.