Regjeringen og SV vil starte på nytt med å utarbeide karriereveier i skolen som ikke leder ut av klasserommet. Støre-regjeringen har med støtte fra SV avviklet lærerspesialistordningen og kuttet i midlene. De vil erstatte lærerspesialisten med en «partsforankret ordning».
– Norsk Lektorlag har støttet å videreføre lærerspesialistordningen fordi vi ønsker robuste og varige karriereveier i skolen som ikke er sårbare for varierende politiske prioriteringer, sier Norsk Lektorlags leder Helle Christin Nyhuus.
Partiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmet et representantforslag om å videreføre ordningen med lærerspesialister. Norsk Lektorlag har støttet forslaget om videreføring.
- «Karriereveiene i skolen må være faglige og varige» (nettsak)
- Norsk Lektorlags høringsinnspill til Dok. 8:67 S (2021-2022) Videreføring av en lærerspesialistordning
Forslaget til Høyre, Venstre og KrF var oppe i Stortinget 1. mars og ble votert over 3. mars. Forslaget om å videreføre ordningen fikk ikke flertall.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) er saksordfører for saken i Stortinget. Hun åpnet stortingsdebatten 1. mars med å si at Senterpartiet har kritisert lærerspesialistordningen for manglende forankring hos partene.
– For mange har fått for lite utbytte av ordningen, sa hun.
Forsøksordning som var på vei
– Det har vært interessant å følge debatten om ordningen. Lektorlaget mener regjeringen i denne saken burde ha gjort nettopp det de sier de ønsker å gjøre: Lytte til partene i skolesektoren. Flesteparten har nemlig støttet en videreføring og videreutvikling av ordningen, sier Nyhuus.
Jan Tore Sanner (H) argumenterte i stortingsdebatten for at det tar tid å utvikle noe nytt.
– Evalueringen viser at vi var på god vei mot å nå viktige mål med ordningen; at den skal bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter og ønsker å fortsette å undervise, sa han.
Representanter fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreket at lærerspesialistordningen har vært en forsøksordning, og at det ikke er gitt at forsøksordninger videreføres. De gjentok at ordningen ble for dårlig forankret hos partene.
Elise Waagen (Ap) mener at ordningen mangler både rolleavklaring, formalitet og transparens.
– Vi må sikre en god og tilpasset kompetanse i hele skolen. Svaret er ikke Høyres lærerspesialistordning, men en ordning forankret hos partene selv, sa hun.
Fortsetter ut våren 2023
Tilskuddet til skoleeiere som har lærerspesialister i funksjon, fortsetter ut våren 2022. Det vil si at lærere som er lærerspesialister beholder sin funksjon ut dette skoleåret. Dessuten vil alle som startet lærerspesialistutdanningen høsten 2020 og høsten 2021 kunne fullføre påbegynte studieløp henholdsvis våren 2022 og våren 2023.
Da Sanner utfordret kunnskapsminister Tonje Brenna på tidsperspektivet for en ny ordning, svarte hun at man skal forankre en ny ordning med partene, «med dem som har skoa på».
–Da kan vi ikke først si hvordan ordningen blir og så gå til partene. Vi skal finne ut hva som gjør det bedre å jobbe i skolen og hvordan lærerne kan sikres påfyll av kompetanse, sa hun.
Vi vil likevel nyte godt av den kompetansen lærerspesialistene har fått, mener hun.
Margret Hagerup (Høyre) viste til at skolesektoren allerede har gitt innspill om saken:
– Det er interessant å lese i brevet fra statsråden at regjeringen nå vil bruke tid på en grundig dialog med alle som har interesse i og erfaringer fra området og er opptatt av å lytte til skolesektoren, når det samtidig virker som om de har lukket ørene for dem som allerede har brukt stemmen både i skriftlige innspill og i stortingshøringen, sa hun.
Bildet er fra en spørretime på Stortinget i januar. Foto: Peter Mydske, Stortinget