Som beslutningsgrunnlag ble det høsten 2020 bestilt en konsulentutredning av KS-konsulent (KSK). Den konkluderte med at administrativ skolesammenslåing kan spare et beløp på anslagsvis 5 millioner kroner. Som målestokk: Fylkeskommunen gir totalt 50 millioner kroner til den europeiske kulturhovedstaden Bodø fram til 2024. Flytting av Bodø flyplass skal få en samfunnsøkonomisk «nytteeffekt» på minus 2,8 milliarder kroner.
Det mest oppsiktsvekkende i utredningsrapporten er at konsulentene ikke vier en eneste tanke til lulesamene i fylket. Paragraf 108 i norsk grunnlov forplikter offentlige institusjoner å tilrettelegge for samisk språk og kultur. Men det spiller ingen rolle for disse konsulentene. Det finnes per nå ikke noe ordentlig videregående tilbud for den lulesamiske befolkningen. Dette på tross av en grundig statlig utredning allerede i 2016 (NOU 2016:18 Hjertespråket) og på tross av Riksrevisjonens knusende rapport om samiskundervisningens situasjon i 2018. Hvor troverdig er kompetansen til et konsulentselskap som ignorer en slik problemstilling? Vi får håpe at politikerne leser rapporten med mer profesjonalitet.
Knut Hamsun js./ vgs. må forbli en egen skole med tydelig tokulturell identitet og et bedre tilpasset tilbud. Fylkesadministrasjonen i den framtidige europeiske kulturhovedstaden bør forkaste et konsulentråd som enda en gang gjør lulesamene usynlig. Man bør være bevisst på at Norge nettopp har forpliktet seg til å utvide vernet til lulesamisk og sørsamisk under Den europeiske pakt for regions- eller minoritetsspråk (pressemelding 03.09.21). Det krever løsninger også i Nordland.
Konsulentselskaper har utviklet seg til en lukrativ bransje. De har hovedsakelig oppgaven å skreddersy retoriske fikenblad når planer forventes å møte motstand. Premissen for deres rapporter er at skoler er en kostnad som forbruker fellesskapets penger, og ikke en investering i framtiden. Men hvordan blir framtiden for Nordland hvis ikke godt utdannede ungdommer kan overta etter oss? Fagarbeidermangelen kommer til å vokse, og vi trenger kompetent arbeidskraft. Vi må kunne utdanne våre elever på en måte som passer for dem.
Man håper å unngå «brølet fra bygda» med konsulentenes argumenter. Men distriktet ser faktisk på skoler som en kampsak. Man vet hvilke faktorer man er mest avhengig av for en bærekraftig framtid. Fylkespolitikerne burde sette seg godt inn i hva som står på spill i et distriktsfylke før de sparer de regionale skolene til fant. Konsulentene påstår visst at innsparingene til og med vil heve skoletjenestens kvalitet. Hurra! Så rart at ingen noensinne har oppdaget et slikt Columbi-egg før konsulentselskapet KSK overtok retorikken. Personalet på de videregående skolene i Nordland har de siste årene blitt kjent med Rambøll, Agenda Kaupang og KS Konsulent (KSK) på rekke og rad. Hver gang ville selvoppnevnte spesialister få oss til å tro at vi kan drifte skoler enda billigere. Men vi som jobber der, vet bare så altfor godt at sparing i den ene enden koster en pris i den andre, og som oftest er det elevene som må betale.
Svein Eggesvik fra Senterpartiet annonserte nylig følgende: «Vi skal kutte ytterligere i administrative utgifter, modernisere driften og bruke enda mer av hver krone direkte til tjenester for nordlendingene.» Men hvilke tjenester og hvilke nordlendinger? Ikke ungdommene, ikke lulesamene, ikke lærerne, ikke næringslivet i utkanten, ikke distriktsfolket. Kan Senterpartiet for klare hvordan det å spare distriktsskolene i stykker og ta den lokale identiteten og handlefriheten fra dem, står i stil med Senterpartiets sterkt profilerte hjertebarn, distriktspolitikken?
Hvem skal egentlig kjøpe argumentet at skolene på skolestedene Fauske (med avdelinger på Vestmyra og Søbbesva), Saltdal, Hamarøy og Steigen vil få bedre kvalitet når de får færre folk for driften, stadig færre utdanningstilbud, ingen grunnleggende forbedring for samiske elever og en rektor som sitter opptil 190 km unna? Politikerne bør prioritere penger til å beholde ordentlige skoler. Det har de, hvis de vil. På fylkestingsmøtet i desember kan våre folkevalgte vise hvor mye bakkekontakt de har igjen.
- Nordland Fylkeskommune skriver i dette innlegget at de vil sikre skoletilbudet til tross for en nedgang i inntektene.
- Stopper prosessen med Saltenskolene
Dette innlegget er tidligere publisert i Avisa Norland.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.