image-9
Lektorbloggen

Skal vi senke lista for norske elever?

I høst satte KrF, Senterpartiet og SV nytt lavmål for norsk skole. De tre partiene vil at norske elever skal møte lærere med lavere fagkompetanse. Vil Arbeiderpartiet nå vise seg som et ansvarlig styringsparti, eller blir de med på reverseringsgaleien?
AVRita Helgesen
23. oktober, 2017
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

av Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag

skal vi senke lista for elevene?

 

Forslagene i Stortinget rammer en norsk skole som allerede har for slappe krav. De nye kompetansekravene fra 2015 gjelder kun norsk, matematikk og engelsk, der det nå kreves 30 studiepoeng – seks måneders studium i faget – for å undervise i barneskolen. I musikk, naturfag, samfunnsfag eller gym kan norske barneskoleelever fortsatt undervises av lærere helt uten faglig fordypning. Til sammenligning får finske barn i barneskolen faglærere med mastergrad i faget de underviser i. Dagens krav er bare en start, de må økes i alle fag – ikke reduseres! Men SV og mellompartienes fremtidsvisjon for norske elever er altså å senke lista igjen for lærerne deres.

 

Dette foreslår de, vel vitende om at faglig trygge lærere bidrar til sosial utjevning og bedre læringsutbytte for elevene. De bør også vite at elever gjør det bedre når skolen har høyere tetthet av lektorer. Dette har ansvarlige politikere forstått. Med de nye lærerutdanningene får vi nyutdannede lektorer og grunnskolelærere med mastergrad og dokumentert kompetanse i fagene de skal undervise i. Hvorfor i all verden skal vi fjerne faglige krav til de som allerede jobber i skolen?

En kortere versjon av innlegget stod på trykk i VG 23. oktober 

Svært mange lærere ønsker jo å fylle på med oppdatert kunnskap. Bare i år søkte nesten 10 000 på videreutdanningsordningen «Kompetanse for kvalitet» for å øke og formalisere kompetansen sin, og 7 av 10 fikk plass. Hvorfor vil Hareide, Lysbakken og Vedum frata dem denne muligheten? Uten statlige krav vil mange skoleeiere sannsynligvis nedprioritere videreutdanning. Norge er flinkest i OECD-klassen på å bruke mest penger på skole, men vi er allerede dårligst på å satse på etter- og videreutdanning av lærerne (TALIS/NIFU).  Er virkelig ambisjonen å bli enda dårligere?

 

Det er ikke en kunnskapsnasjon verdig å ikke stille krav til formell kompetanse. Norske lærere skal være solide fagfolk med papirene i orden, vi vil ikke ha på oss at vi «fusker i fagene». Det burde være en selvfølge at landets folkevalgte jobber for å heve kompetansekravene i alle fag.

 

Elever og foreldre må nå håpe på at Arbeiderpartiet viser seg som et ansvarlig styringsparti og står fast ved sitt vedtak om faglig sterke lærere i norske klasserom.

Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag

 

 

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...
Lektorbloggen
Lekser, nå igjen
Hvis en familie bestemmer at det beste for sitt barns læring og utvikling er at det ikke skal være lekser, skal det fint la seg gjøre uten at et kommunestyre trenger å vedta at alle skolens barn av de...
Lektorbloggen
På tide med en nasjonal satsing på fremmedspråk
Skal vi lære flere språk, må vi gjøre noe drastisk med språkopplæringen både i skolen og høyere utdanning.