image-0
Lektorbloggen

Problematiske tegninger kan utvikle samfunnet

Jeg viser kontroversielle meningsytringer fordi de er en mulighet til å utvikle refleksjonsevne, forståelse og kritisk ettertanke hos unge mennesker, skriver lektor Trine Lise Gressløs.
AVTrine Lise Gressløs
15. desember, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Drapene som nå hjemsøker Europa, ble utløst av noe jeg som religionslærer har gjort ofte, nemlig vist karikaturtegninger av Muhammed. Jeg viser disse kontroversielle meningsytringene fordi de er en mulighet til å utvikle refleksjonsevne, forståelse og kritisk ettertanke hos unge mennesker som er med på å utvikle det pluralistiske samfunnet.  

Forstår når vi snakker om det  

Karikaturtegningen jeg har best erfaring med, er faktisk en av de mest provoserende av alle. Det er den som fremstiller Muhammed med en bombe på hodet. Denne tegningen er et hardt knyttneveslag midt i ansiktet på mange muslimer. Budskapet i tegningen er at Muhammed er terrorist. Når vi vet hvilken posisjon Muhammed har i islam, er det også en rimelig tolkning at muslimer generelt er terrorister. Det stemmer selvsagt ikke. De aller fleste av verdens 1,5 milliarder muslimer er fredelige mennesker som frykter terror like mye som andre gjør.

Overfor noen elever er det viktig å presisere dette opplagte poenget. Men de aller fleste forstår det når vi snakker om det. Derfor forstår de også problemet med at tegningen ligger et tastetrykk unna oss alle. Googler du «Muhammed», er denne karikaturen et av de alle første bildene som kommer opp. Kan det tenkes at denne tegningen kan misbrukes til å spre fordommer og muslimhat? Ja, og derfor bør vi undervise om den.  

Saklig religionskritikk  

Den franske læreren Samuel Paty ga sine muslimske elever muligheten til å gå ut av klasserommet før han underviste om tegningene. Det har ikke jeg gjort. Alle elever i Norge, også muslimer, lever i et liberalt samfunn der religionskritikk har en naturlig og viktig rolle. Spesielt karikaturdebatten vil antagelig få mye oppmerksomhet fremover. Derfor må vi alle snakke om religionskritikken som ligger i disse tegningene. Men vi må gjøre det med innestemme.

Den saklige religionskritikken i akkurat denne tegningen ligger i det historiske faktum at Muhammed ble hærfører og statsmann på slutten av livet sitt. Hvis man skal ha Muhammed som forbilde uten at man tar hensyn til at han var født inn i en konkret kontekst – et brutalt og udemokratisk samfunn – blir veien til religiøs begrunnelse for diktatur og vold kort. Det er i denne tradisjonen den voldelige islamismen står. De vil rekonstruere det politiske prosjektet Muhammed startet på 600-tallet i Arabia. Og har man en slik oppfattelse av Muhammed, er karikaturtegningen en legitim religionskritikk. Slike refleksjoner må alle elever få mulighet til å være med på.  

Når kritikken kommer innenfra  

Dessuten må de muslimske stemmene få være med i refleksjonen. For det som muslimske elever sier når de ser tegningen, er at terroristene ikke er muslimer, og at terror er uforenlig med islam. Selv om alle har rett til å problematisere dette premisset, er dette noe vi først og fremst bør applaudere og lytte til. For den mest effektive religionskritikken er den som kommer innenfra. Derfor bør disse stemmene får oppmerksomhet og anerkjennelse. Det kan skje i klasserommet – hvis alle er til stede. Slik kan faktisk en problematisk karikaturtegning av Muhammad bidra til å illustrere hvordan vi sammen, på tvers av religioner og kulturer, står sammen mot ekstremismen.  

Bidra til økt forståelse  

Mitt hovedpoeng for å bruke karikaturtegninger i undervisningen er å illustrere at det kan være forskjell på etikk og jus, og at begge deler hører hjemme i et demokratisk og pluralistisk samfunn. Det dilemmaet står vi alle overfor hele tiden. Det er mye vi har lov til å si, som ikke bør sies. Det er mye som kan sies bedre.

Hvorvidt karikaturene skal vises i klasserommet, må derfor den enkelte lærer vurdere. Men hvis tegningene kan bidra til økt forståelse, refleksjon og kritisk refleksjon, bør vi bruke dem. Vi skal huske at nettopp dette samfunnsperspektivet er en viktig begrunnelse for ytringsfriheten. 

Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten 30. november 2020. Det er også trykket i Lektorbladet #5/6 2020.

Lektorlaget publiserer dette innlegget i forbindelse med Lektorkonferansen – Ytringsfrihet i skolen som strømmes 7. januar 2021. Se konferansen på Lektorlagets Facebook-side. Programmet finner du her.

Illustrasjonsfoto: iStock

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
Lektorkonferansenytringsfrihet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...
Lektorbloggen
Lekser, nå igjen
Hvis en familie bestemmer at det beste for sitt barns læring og utvikling er at det ikke skal være lekser, skal det fint la seg gjøre uten at et kommunestyre trenger å vedta at alle skolens barn av de...
Lektorbloggen
På tide med en nasjonal satsing på fremmedspråk
Skal vi lære flere språk, må vi gjøre noe drastisk med språkopplæringen både i skolen og høyere utdanning.