image-5
Lektorbloggen

Oppbevaringsåret

Siden Kunnskapsløftet ble innført er antall yrkesfagelever som tar det teoretiske påbyggingsåret doblet, men nesten halvparten av dem slutter eller stryker. Vi må tenke nytt rundt avslutningen av yrkesfaglig opplæring skriver Lektorlagets leder Rita Helgesen, i en kronikk publisert i Klassekampen 18. august 2016.
AVRita Helgesen
18. august, 2016
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

En av tre yrkesfagelever velger et teoretisk studieforberedende påbygningsår, men mange mangler både motivasjon og grunnleggende fagkunnskaper. Om forberedelse til akademia blir det eneste saliggjørende, mister arbeidslivet gode fagarbeidere.

foto: Technoport Kjersti Myhr

– Jeg hater å lese og skrive, annonserte «Joakim» høyt og tydelig og satte seg på bakerste benk. Da jeg, som skulle ha ham ti timer i uka i norsk, spurte hvorfor han da hadde begynt på påbygging, var svaret at han ikke hadde noe annet å drive med. Joakim deltok halvhjertet i undervisningen, og fikk mye fravær og stadig dårligere karakterer.

I flere år var jeg kontaktlærer på påbyggingsåret. Omtrent halve klassen pleide å klare seg greit, resten hadde som Joakim til dels store faglige problemer og mye fravær. Psyko-sosiale årsaker forklarer noe, men det meste skyldes mangel på grunnleggende fagkunnskaper og motivasjon hos elevene. Påbyggingsåret blir for mange et nederlag – det har blitt et oppbevaringstilbud.

Klassekampen meldte nylig at Norges største privatgymnas nå har flere dropout-elever enn skoleflinke. Det er bra at flere som falt fra finner motivasjon og tiltak til å sette seg på skolebenken igjen, og det er bra at de lykkes bedre enn første gangen. Siden Kunnskapsløftet ble innført er imidlertid antall elever som tar påbyggingsår doblet, og nesten halvparten slutter eller stryker.

På ett krevende påbyggingsår skal yrkesfagelever «ta igjen» all studieforberedende teori. Å lese og forstå store mengder teori, skrive på begge målformer, løse kompliserte ligninger og mestre krevende programfag blir fort uoverkommelig, om du valgte yrkesfag for å slippe teori.

For langt fra alle som begynner på påbygging vil egentlig studere. Mange starter som Joakim fordi de ikke fikk lærlingeplass eller jobb, ennå ikke vet hva de vil bli, eller baremå få med seg russefeiringen. Mange har dårlige karakterer fra før. Kombinasjonen av manglende motivasjon, svakt faglig grunnlag og et svært uklart mål er en dårlig suksessfaktor.

For å motvirke frafall i videregående er både karriereveiledning, praksis i yrkesfag og alternative opplæringsløp for ungdom i faresonen utprøvde tiltak. Kompetanseheving for lærere fremheves også som relevant. Forskningsgjennomgangen klarer ikke fastslå hvilket tiltak som har størst effekt, men dokumenterer at gjennomføringskvaliteten teller. Skolen lykkes best når praktikere håndplukkes til gjennomføringen og får delta både i å velge ut og evaluere tiltakene. På min skole jobbet vi systematisk med å følge opp elever i faresonen, både med tiltak rettet mot oppmøte, ved å stille tydelige krav, og samtidig vise omsorg. Målet var at «flest mulig skal fullføre og bestå med best mulig resultat». Yrkesretting av fellesfag og mer samarbeid på tvers av skoler var noen av virkemidlene vi prioriterte.

OECD har tidligere konkludert med at Norge ikke greier å utnytte befolkningens kompetanse godt nok. Selv om vi, justert for lokale kostnader, bruker 50 prosent merenn OECD-snittet på videregående opplæring, er vi et av få land der unge voksne harsvakere ferdigheter enn resten av befolkningen. Mange bedrifter mangler kompetent arbeidskraft, og høyt frafall i fagopplæringen øker mangelen på faglærte. Når vi vet at nåverdien av Norges fremtidige arbeidsinnsats beregnes til 81 prosent av nasjonalformuen, må vi snu hver stein for å bli bedre.

Med Yrkesfagløftet, økt lærlingtilskudd, lærlingekrav ved offentlige innkjøp og flere lærlinger i det offentlige er vi på rett vei for at flere elever kan lykkes med yrkesrettet opplæring, men vi er langt fra i mål. Vi trenger gode fagarbeidere innen yrkesfagene, og bør vurdere om elever som venter på læreplass eller jobb heller kan velge et tredje år med yrkesopplæring for å bli bedre kvalifisert til arbeidslivet. At det eneste tilbudet de får er påbygging, er en måte å skjule ungdomsledigheten på.

Når Kunnskapsløftet nå fornyes, bør vi samtidig gå gjennom studiekompetansetilbudet for yrkesfagelevene. Vi vet at ungdomsskolekarakterene har stor betydning for gjennomføring i videregående. Karakterkrav til påbyggingsåret bør vurderes, samt å åpne for at den teoritunge påbyggingen også kan tas over to år, gjerne kombinert med praktisk yrkesopplæring.

Joakim lo da jeg møtte ham igjen i fjor, og minte ham på våre mange motivasjonssamtaler mens han gikk på påbygging. Gutten som ikke greide å fullføre videregående styrte allikevel unna NAV-statistikken over unge uten jobb. Nå er han butikksjef, en blid og svært oppegående ung mann. Dessverre representerer Joakim unntaket blant unge som skal inn på et arbeidsmarked der stadig flere uten fullført videregående skole kjemper om stadig færre jobber.

Frafall er et stort samfunnsproblem. Det har store konsekvenser for dem som ikke fullfører, og er dyrt for samfunnet. «Tidlig innsats» er et godt tiltak for å få ned frafall, men for elever som allerede nå er i videregående skole, er det toget gått. Men det er ikke for sent å tenke nytt rundt yrkesfag og påbyggingsåret for studiekompetanse.

Publisert i Klassekampen 18. august 2016

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
videregående skoleyrkesfag

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...