image-8
Lektorbloggen

Øk kompetansekravene til mat og helse-lærere

Mat er livsviktig, allikevel er mat og helse faget der lærerne har dårligst undervisningskompetanse. Kompetansekravene bør heves både på mellom- og ungdomstrinnet, skriver tillitsvalgte i Landslaget for mat og helse i skolen. 
AVRedaksjonen
31. oktober, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Foto: istock

Kronikk av Camilla Sandvik, Merete Hagen Helland, Anne Selvik Ask, Ingebjørg Aarek og Eli Kristin Aadland.

Landslaget for mat og helse i skolen (LMHS) fyller 100 år i 2020. Nå utfordrer vi regjeringen og Kunnskaps­departementet til å ta mat- og helsefaget på alvor. Skolen trenger flere lærere med kompetanse i mat og helse, på alle trinn i grunnskolen og i høyere utdanning.

Mat er livsviktig – uten mat dør vi. Til tross for dette er mat og helse skolens minste fag. Feil kosthold øker risikoen for livsstilssykdommer, som fører med seg store samfunnskostnader.

Potensiell samfunnsgevinst av at hele den norske befolkningen følger kostrådene er totalt 154 milliarder kr per år (anslag basert på data fra Helsedirektoratet, 2013).

Derfor trenger barn og unge god undervisning i mat og helse, i tråd med kompetansemålene i læreplanen, og i tilstrekkelig mange timer, slik at de lærer om sammenhengen mellom kosthold, bærekraft og helse. Dette vil gjøre dem i stand til å ta bevisste matvalg som framtidige forbrukere.

Regjeringen la i høst fram en strategiplan for å styrke praktiske og estetiske fag og arbeidsformer i barnehage, skole og lærerutdanning.

Mat og helse er ett av fire praktiske og estetiske fag i grunnskolen. For oss som underviser i faget var strategien deprimerende lesning.

Mat og helse er det faget der lærerne har dårligst undervisningskompetanse; hele 78 % av de som underviser i mat og helse på 1.–4. trinn mangler studiepoeng i faget; på mellomtrinnet er tallet 62 %, mens på ungdomstrinnet, der elevene får standpunktkarakter i faget, underviser over 40 % av lærerne i mat og helse uten fagkompetanse.

Kunnskapsdepartementet skriver at det er flere eldre enn yngre lærere som har formell kompetanse i de praktiske og estetiske fagene.

Vi kan derfor forvente at situasjonen vil bli ytterligere forverret når disse går av med pensjon. Selv om Kunnskaps­departe­mentet skriver «Det er godt dokumentert fra forskning at elevene lærer mer når lærerne har fordypning i faget de underviser i», foreslår regjeringen ingen reelle tiltak for å bedre situasjonen.

Joacim Lund traff spikeren på hodet i sin kommentar i Aftenposten (06.09.19):

«Barn og unge må forstå hvor maten kommer fra. Hva den gjør med oss. Hvilke elementer som inngår i et balansert kosthold. Hvordan en tilbereder mat. Gleden ved å dele den. De trenger at mat- og helsefaget oppgraderes fra evig salderingspost med ufaglærte lærere i desperat pengenød til et fag som utruster elevene med kunnskapen og ferdighetene læreplanen legger opp til. … Alle elever fortjener å bli satt i stand til å ta opplyste matvalg».

Men selv ikke mat- og helselærere kan koke suppe på en spiker. Diagnose og behandling henger ikke sammen i regjeringens strategiplan.

I overordnet del av læreplanverket er folkehelse og livsmestring ett av tre tverrfaglige tema som skal inn i skolen høsten 2020. Overordnet del beskriver hvilket grunnsyn som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Vi som underviser i mat og helse i grunnskolen og i høyere utdanning undrer oss over hvor fokuset på folkehelse og livsmestring blir av?

Vi mener at Kunnskapsdepartementet bør innføre kompetansekrav om minimum 30 studiepoeng i mat og helse for de som underviser på mellomtrinnet, og at kravet bør økes fra 30 til 60 studiepoeng på ungdomstrinnet.

På 1.–4. trinn er det vanlig at kontaktlærere underviser i mat og helse. Derfor må det legges inn obligatorisk undervisning i mat og måltider i grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn.

Mat og helse er et fag der lærere med teoretisk, praktisk og didaktisk kompetanse skal undervise i tema som teknikker og metoder i praktisk matlaging, sensorikk, smaksutvikling, kostråd og bærekraftig utvikling.  

I alle skolefag er det viktig med oppdaterte læremidler produsert av nøytrale fagbokforfattere. Dette gjelder også for mat og helse. Vi utfordrer utdanningsmyndighetene til å sette av midler også til dette.

Det må settes av nok tid til å gi elevene god undervisning i egnede undervisningsrom med tilstrekkelig utstyr og med håndterbare klassestørrelser. Vi foreslår å innføre et normtall for hvor mange elever som kan delta i mat- og helseundervisningen på hver gruppe.

En annen utfordring er at mat- og helsefaget ikke er timeplanfestet for 1.–4. trinn, til tross for kompetansemål etter 4. trinn. Skoleleder (rektor) har ansvar for at opplæringen ved den enkelte skole blir organisert, planlagt, gjennomført og vurdert etter læreplanverket, men forskning viser at tilfeldighetene råder for mat- og helseundervisningen på småskoletrinnet.

Skoleeier (kommunene) har ansvar for at opplæringen er i tråd med opplæringsloven og læreplanverket. Det er ingen organ som påser at dette faktisk skjer.

Utdanningsdirektoratet har et overordnet ansvar, med Fylkesmennene som sin forlengede arm, og de må sørge for at skolene underviser i tråd med kompetansekravene og læreplanen i mat og helse.

I november er Landslaget for mat og helse i skolen samlet til årskonferanse og etterutdanningskurs ved Universi­tetet i Agder. Til tross for gratis konferanse og kurs, sliter flere lærere med å få dekket reisekostnader og/eller midler til vikar. Kompetanseheving i mat og helse blir ofte nedprioritert, og det er ingen nasjonale kompetansekrav til mat- og helselærere på barnetrinnet.

Selv om mat- og helsefaget ikke blir målt på PISA-prøver eller nasjonale prøver, er det likevel viktig, nettopp fordi det kan påvirke kostholdet til alle barn og unge i landet vårt.

I 100 år har mat- og helselærere arbeidet for å gi elever kompetanse i å velge og lage sunn og bærekraftig mat. Dette er med på å utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Det er på tide at myndighetene tar utfordringene knyttet til kosthold, og til barn og unges helse på alvor. Skolefaget mat og helse er en viktig del av dette og må nå få sin rettmessige plass i skolen. 100 års tålmodighet er mer enn nok. 

 

Kronikken, som også er publisert i Dagsavisen, er skrevet i samarbeid mellom: 

  • Camilla Sandvik, førsteamanuensis i ernæring, mat og helse, Nord universitet, og leder av Innherred lokallag av Landslaget for mat og helse i skolen, 
  • Merete Hagen Helland, førsteamanuensis i mat og helse, Universitetet i Stavanger, og leder av Landslaget for mat og helse i skolen, avdeling Rogaland, 
  • Anne Selvik Ask, instituttleder, institutt for ernæring og folkehelse, Universitetet i Agder, og styremedlem i Landslaget for mat og helse i skolen, 
  • Ingebjørg Aarek, ernæringsfysiolog, universitetslektor emerita i mat og helse, Universitetet i Agder, og medlem av Landslaget for mat og helse i skolen, 
  • Eli Kristin Aadland, førsteamanuensis i mat og helse, Høgskulen på Vestlandet og leder av Bergen og omegn lokallag av Landslaget for mat og helse i skolen.

 

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...