Illustrasjonsbilde av en lærer som hjelper en elev på videregående. Foto: Istock.
Arbeid

Ny opplæringslov bør sikre kvalitet i skolen

Opplæringsloven er styringsverktøyet i lektorenes arbeidshverdag, og nå skal den revideres. – Vi ønsker at loven skal stille krav om at opplæringen er faglig og pedagogisk forsvarlig, og sikre kvalifiserte lærere i alle klasserom, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
20. januar, 2022

Norsk Lektorlag leverte høringsuttalelse om ny opplæringslov til Kunnskapsdepartementet i desember 2021. Det er 23 år siden sist denne loven ble revidert. Loven legger rammene for skolehverdagen til 850 000 elever, 45 000 lærlinger og 95 000 lærere.

– Opplæringsloven er bunnplanken og styringsverktøyet i skolen. Det er på høy tid at den blir revidert, og det er viktig at loven både blir mer tilgjengelig og mer forståelig for alle som trenger å forstå lovteksten, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

Å komme frem til en høring har vært en omfattende prosess. Høringen på nesten 900 sider bygger blant annet på opplæringslovutvalgets utredning NOU 2019: 23 (Nordrum-utvalget), samt en rekke stortingsmeldinger. Lektorlaget har gitt uformelle innspill og formelle høringsuttalelser underveis.

Forsvarlighetskravet er viktig

Kunnskapsdepartementet har i sitt forslag til ny opplæringslov valgt å ikke følge Nordrum-utvalgets forslag om å stille et generelt forsvarlighetskrav i loven. Norsk Lektorlag ber departementet sørge for at et forsvarlighetskrav blir en del av lovteksten:

– Forsvarlighetskravet henger sammen med skoleeiers plikt til å gi nødvendige ressurser for å oppfylle kravene til å etterleve loven. Det mangler i utdanningssektoren i dag. Vi ønsker at loven skal stille krav om både faglig og pedagogisk forsvarlighet i opplæringen, og tilstedeværelse av kvalifisert lærer, sier Nyhuus.

Videre foreslår Kunnskapsdepartementet kun en videreføring av kravet om at gruppestørrelsen skal være «pedagogisk forsvarlig og trygg». Det er en ment som en sikring, men fungerer ikke som det i praksis.

– Gruppestørrelse er ikke godt nok definert i videregående skole i dag. Tydelige kvalitetskriterier bør innføres og lovfestes. Vi ser at økonomi ofte blir styrende, og at mange elever blir stuet sammen i små klasserom. Det kan både gå ut over læringsutbyttet til elevene og gi lærere og lektorer større arbeidsbyrde, sier Nyhuus.

Lektorlagets landsmøte i november 2021 vedtok at sentralstyret skal legge fram et forslag til Lektorlagets ståsted om gruppestørrelse på landsmøtet i 2023. Det skal legges opp til en bred intern prosess i forkant av dette.

Støtter ikke utvidet adgang til fjernundervisning

 I forslaget fra Kunnskapsdepartementet åpnes det opp for en bredere adgang til å gi opplæringen som fjernundervisning.  For å kunne gi fjernundervisning, legges det et premiss om at muligheten for kommunikasjon og oppfølging må være like god som i klasserommet.  

– Norsk Lektorlag mener at aktiv deltakelse i et klasserom med lærere og medelever vil alltid gi de beste vilkår for læring. Fjernundervisning vil alltid gi dårligere vilkår for kommunikasjon og oppfølging fra lærer til elev. Derfor bør regjeringen være varsomme med å gi en for vid adgang til fjernundervisning, sier Nyhuus.

Glade for økte kompetansekrav for spesialundervisning

I departementets forslag til ny opplæringslov skjerpes kompetansekravene for hvem som kan gi spesialundervisning. Lektorlaget er glade for å ha blitt hørt i denne saken.

– Vi støtter skjerpede kompetansekrav. Det er ikke forsvarlig at de som har krav på spesialundervisning får opplæring av ufaglærte. De som underviser bør ha riktige kvalifikasjoner, både i spesialpedagogikk, og faglig fordypning i faget de underviser i, sier Nyhuus.

Hva er lovlig inngripen?

Et vanskelig tema for mange lærere er hvilken rett en lærer har til å avverge skade og bruk av fysiske inngrep mot elvene. Dagens opplæringslov har ingen regler om skadeforebygging, og heller ikke bruk av tvang og makt mot elever. Grensene for når ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever, er uklare.

– Vi mener at opplæringsloven bør uttrykke dette tydeligere, og ulike kategorier av lovlig inngripen må synliggjøres. I dagens skole er det stor usikkerhet knyttet til hva lærer kan gjøre og ikke gjøre i møtet med truende og potensielt voldelige elever, sier Nyhuus.

Læreres rettssikkerhet i klagesaker må trygges

Lektorlaget støtter elevers rett til et trygt og godt skolemiljø, men påpeker at læreres rettsikkerhet må ivaretas i saker hvor det varsles at lærer krenker eller mobber en elev.

– Ved beskyldninger mot en lektor eller lærer må saksinnsyn, kontradiksjon og saksgang gjennomføres uten ugrunnet opphold. Lovteksten bør gi en bedre veiledning om hva en krenkelse er, for eksempel også gjennom å presisere hvilke situasjoner som ikke innebærer en krenkelse, sier Nyhuus.

Ny lov legges frem i 2023

Forslaget til ny opplæringslov skal erstatte dagens opplæringslov. I lovforslaget blir mye fra dagens lov videreført. Noen regler er tatt ut, og noen nye regler er lagt inn. Departementet har lagt stor vekt på at en ny opplæringslov skal være så lett som mulig for brukerne å lese og orientere seg i.

Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag om ny opplæringslov og endringer i friskoleloven for Stortinget våren 2023. Ny lov vil tre i kraft tidligst skoleåret 2023–2024.

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
opplæringsloven

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...