image-6
Arbeid

Nødvendig med sanksjoner i mobbesaker

Leder i Norsk Lektorlag er positiv til at Djupedal-utvalget foreslår en tydeligere ansvarliggjøring av skoleleder og skoleeier i mobbesaker.
AVRedaksjonen
19. mars, 2015
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Denne uken leverte Djupedal-utvalget sin utredning om mobbing til kunnskapsministeren. NOU-rapporten har fått navnet Å høre til — Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.

– Jeg forventer og håper at dette vil skape en viktig og helt nødvendig debatt. Rundt 17 000 barn blir mobbet. Det er forferdelig vondt for det enkelte barn, og det er også et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Derfor må vi finne nye grep for å forhindre mobbing, sa Torbjørn Røe Isaksen da han mottak NOU-rapporten.

Forslag fra utvalget
Sentrale forslag fra Djupedal-utvalget er:

  • Å lovfeste helt konkret hva skolen plikter å gjøre hvis de oppdager mobbing. Kommuner og skoler som ikke følger opp, skal straffes økonomisk.
  • Barn og foreldre skal kunne klage til Barneombudet hvis skolen eller kommunen ikke gjør nok for å stoppe mobbing.
  • Alle som jobber i skolen skal lære mer om hvordan de skal forebygge og håndtere mobbing, og vil ha egne opplegg for kompetanseheving av de ansatte på alle skoler over hele landet.

– Må få konsekvenser
Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, er fornøyd med at rapporten foreslår tiltak som er en tydelig ansvarliggjøring av skoleledere og skoleeiere.

– Det er ikke nok bare med overfladiske tiltak rettet mot holdninger. Skolesystemet må ha vilje og evne til å gjøre noe mer – og det må få konsekvenser hvis så ikke blir gjort. Vi har sett en viss tendens til at mobbing bagatelliseres og at ansvaret skyves over på ofrene. Derfor er det bra at utvalget er tydelig på hvem som skal ansvarliggjøres, og at det vil få tydelige konsekvenser for skoler og kommuner dersom de ikke følger godt nok opp i mobbesaker, sier Paulsen.

Fem hovedutfordringer
I NOU-rapporten trekkes det fram fem utfordringer:
1. Rettssikkerhet – elevenes rettigheter blir ikke oppfylt
2. Skolekultur – skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.
3. Involvering og samarbeid – elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet.
4. Ansvarliggjøring og systematikk – skoleeiernes og skoleledernes kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull.
5. Organisering – ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig.

Systemkritikk
 Lærere og lektorers har et selvsagt ansvar for å forhindre mobbing, og være oppmerksom på tegn på trakassering og krenkelser. Men mange opplever at systemet for å håndtere mobbesaker er for dårlig, og at støtteapparatet ikke alltid fungerer. Djupedal-utvalgets systemkritikk er berettiget, og det foreslås flere gode tiltak når det gjelder organisering og ansvarsfordeling, kommenterer Gro Elisabeth Paulsen.

I rapporten står det blant annet følgende: «Utvalget mener det er en utfordring at enkelte skoler i sitt fremmende og forebyggende arbeid jobber for lite systematisk og målrettet. Det kan innbære at skolen er for lite bevisst hvilke innsatser den setter inn, og at den i liten grad vurderer om tiltakene fungerer.(…) Utvalget har merket seg at noen skoleeiere og skoler mangler forskningsbasert kompetanse om hvilke metoder som er effektive i skolen arbeid med det psykososiale miljøet.

Digital mobbing
«Krenkelse, mobbing, trakassering og diskriminering stopper ikke ved inngangen eller utgangen til skoleporten.», skriver utvalget i NOU-rapporten. Norsk Lektorlag har kommet med innspill til utvalget om problematikken med digital mobbing. Gro Elisabeth Paulsen mener det er viktig at man husker at mobbing ikke begrenses av tid eller sted når man skal se på tiltakene.

– Nettopp flytende grenser for tid og sted gjør det vanskeligere å avklare ansvarsforhold.Vi håper utvalgets forslag vil bidra på dette området, sier Paulsen.

Et lavterskeltilbud for psykisk helse
Norsk Lektorlag mener det bør være et lavterskeltilbud ved alle skoler der elever som står i fare for å utvikle psykisk problemer blir fanget opp. Tilbudet bør bestå av fagfolk, først og fremst psykologer.

– Lærere og lektorer skal ha øyne åpne for mobbing, men de skal også ha en god og bred sammensatt skolehelsetjeneste å henvise videre til, sier Paulsen.

Høringsmøter
Djupedal-utvalget har vært ledet av Fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal. Utredningen skal sendes på høring, med høringsfrist i juni.

Departementet vil også gjennomføre høringsmøter flere steder i landet for å få inn mange gode innspill til det videre arbeidet mot mobbing. 
 

Relaterte lenker:

 

Relaterte dokumenter:

se mer innhold fra kategorien

ArbeidUtdanning
mobbing

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...
Arbeid
Digitalisering må støtte god opplæring
Regjeringen skal lage en ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Digitalisering må være et middel for å få høy kvalitet i opplæringen, ik...
Arbeid
Vanskelig vurdering i vår
Avlyst eksamen og ingen fraværsgrense gir utfordringer i klasserommet og i vurderingsarbeidet. – Det kan bli mye ekstra jobb for lærere og lektorer fram mot sommeren, sier Helle Christin Nyhuus, leder...