image-3
Lektorbloggen

Når får Oslo organisasjonsfrihet?

I stedet for reell organisasjonsfrihet har Oslo sperregrense på 20 % for ansattes medbestemmelse – som den eneste kommunen i Norge. Vil Ap, MDG, SV og Rødt virkelig stemme mot om å likebehandle ansatte, og videreføre en sperregrense som er fem ganger høyere enn når deres egne partier skal representeres?
AVRita Helgesen
27. januar, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Samme om du er sjef eller ansatt – i arbeidslivet blir både produktiviteten og arbeidsmiljøet bedre med godt partssamarbeid. Norge har tjent bra på at arbeidsgiver og arbeidstager sitter sammen ved bordet og blir enige. Det merker vi også under korona.

Demokratiet i arbeidslivet vårt bygger på at fagorganisering både gir trygghet og medbestemmelse. Det er bred politisk enighet om at fagorganisering er positivt i norsk arbeidsliv: Organisér deg, så blir stemmen din hørt!

I Oslo kommune er Øystein Lektorlagets hovedtillitsvalgte for over 600 ansatte. Når Utdanningsetaten har møte i medbestemmelsesutvalget får han være observatør, men Øystein får ikke får lov til å si noe. Det er nemlig i strid med avtalen og lager kluss i referatet. Derfor skal stemmen til over 600 ansatte være taus i medbestemmelsesmøtene.

Knut er tillitsvalgt for nesten 50 kolleger på Elvebakken videregående. Han har ingen formell rett til å få sitte ved bordet når spørsmål om viktige forhold skal drøftes. For i Oslo har én fagforening i skolen fått enerett til å snakke for alle ansatte om både ansettelser, ferieavvikling, personalforsikring, overtid, timelønn og vikartimer – og arbeidstid.

355 norske kommuner har blitt enige om at de ansatte som er organisert får sitte ved bordet når viktige saker skal drøftes eller besluttes. Har du to medlemmer i en fagforening, får du medbestemmelse og rett til å velge tillitsvalgt– du får sitte ved bordet sammen med sjefen. Men ingen regel uten unntak. Den 356. kommunen – Oslo – er Norges største arbeidsgiver. Her er det sperregrense på ansattes medbestemmelse som er hele fem ganger høyere enn ved politiske valg.

Hadde Oslo bystyre hatt sperregrense på «mer enn 20 %» som man har for Oslos ansatte, hadde Oslos velgere bare fått Høyre i bystyret i dag. Høyre, Venstre og KrF vil ikke ha det sånn. De foreslår nå å sikre at alle ansatte i Oslo kommune likebehandles uavhengig av hvilken fagforening de velger å organisere seg i, og det ser ut som Frp, FNB og Sp er enige.

Det Øystein, Knut og kolleger i Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Creo, og andre fagforeninger uten særavtale opplever, står i grell kontrast til løftene fra arbeidsgiveren deres: «Kommunen skal ha gode syste­mer for oppfølging av arbeidstid i den enkelte virksomhet og ha en systematisk dialog med ansattes organisasjoner.» Slik har Ap, SV og MDG formulert et av løftene i den nye byrådserklæringen som de la frem etter at de vant valget i 2019. Der lover de også å bekjempe enhver form for diskriminering.

I vedtatte politiske dokumenter og på nettstedene sine, skriver både SV, Ap og MDG pent om betydningen av partssamarbeid og en sterk fagbevegelse. De er opptatt av et velfungerende arbeidsliv med aktive arbeidslivsorganisasjoner, og de skriver om hvor viktig en sterkere fagbevegelse er i et demokrati og et trygt arbeidsliv. Er det sånn at byrådets frontfigurer Raymond Johansen, Inga Marte Thorkildsen og Lan Marie Berg står inne for honnørordene fra hver sine partier, eller brukes de bare i valgtaler? For når Oslo bystyre nå skal behandle et forslag om å gi Oslo kommunes ansatte lik rett til medbestemmelse uavhengig av hvilken fagforening de velger – altså en reell organisasjonsfrihet – har Ap, SV og MDG i innstillingen fra Finansutvalget signalisert at de IKKE vil stemme for dette forslaget. Hvordan de kan forsvare overfor Oslos innbyggere og kommunens ansatte å videreføre så udemokratiske ordninger med løftene de lover å gjennomføre i byrådsplattformen, er vanskelig å forstå.

Partiet Rødt har lagt frem 20 punkter de vil jobbe for i Oslo. Om demokrati skriver Rødt at kommunen må ta kontakt med fagforeninger og andre organisasjoner for å sikre at alle sider av en sak blir belyst. I sin velgerkontrakt, partiprogrammet, har Rødt i Oslo vedtatt at de vil ha trygge ansettelsesforhold og gode tariffavtaler. Rødt har også vedtatt at de jobber for en reell tillitsreform for ansatte, hvor deres ytringer og kritiske blikk ønskes velkommen og blir tatt på alvor.

Partiet Rødt er på vippen i Oslo bystyre. Eivor Evenrud har tidligere vært opptatt av at ansatte i Utdanningsetaten får ytre seg. I Lektorlaget håper vi Rødt med gode tariffavtaler også betyr at ansattes skal få rett til å fritt få velge fagforening.

I Valglovutvalget gikk partikollegene fra SV, MDG og Rødt konsekvent inn for at stemmene til de små partiene bør høres bedre enn i dag. «Ved å senke sperregrensen vil flere av partiene som allerede i dag får direktemandater, komme over grensen og få større representasjon», skriver Valglovutvalget (NOU 2020:6). Alle partiene på Stortinget satt i utvalget, men representantene fra SV, Rødt og MDG (og Venstre) går mot sperregrense på distriktsmandater, vil senke sperregrensen for utjevningsmandater, og i tillegg vil senke det såkalte første delingstallet for å gjøre det enda lettere for små partier å bli hørt. Men det er vel ikke bare når politikerne selv skal velges at det er viktig å la alle stemmer bli hørt?

I høringen Finansutvalget i Oslo hadde i denne saken i desember, tok tidligere finansbyråd Eirik Lae Solberg (H) selvkritikk – han sa at han burde ha rettet opp i dette da han hadde muligheten. Rødt, SV og Arbeiderpartiet som ofte finner sammen i Oslo, har lang tradisjon for å støtte opp om fagorganisertes rettigheter. For Lektorlagets medlemmer i Oslo kommune håper jeg de vil fortsette med det. Rødt og byrådspartiene kan ikke la det gå partipolitikk i en så viktig sak.

Kan det være så vanskelig?

Foto: Rødt / C N Ruud og Byrådet / Sturlason

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
Forhandlingsrett Oslo

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?