Fem elever sitter ved siden av hverandre og jobber på laptoper. Bilde.
Lektorbloggen

Matte på ville veier

Hvem er det som har sett behovet for utstrakt digitalisering og programmering i matematikk i grunnskole og videregående skole?
AVSteinar Bakken
03. januar, 2023

Jeg er en lærer som er interessert i matematikk som fag og har et godt forhold til dette verktøyet, denne vitenskapen og kunstformen også utenom skolen. Jeg overdriver ikke når jeg sier at matematikklærere har gledet seg over å innføre nye emner og presentere vakre anvendelser for våre elever.

Nå er ikke følelsen den samme lenger. Vi har lærere med hovedfag i matematikk som synes det ikke er gøy lenger. Forrige uke var realfagslærere fra hele Innlandet samlet på Teams for en fagdag. Det viser seg at stemningen er den samme på de andre skolene som uttalte seg. Så hva har skjedd?

I de siste årene har økt bruk av digitale hjelpemidler vært et sentralt mål for de styrende kreftene, og det har vært et mål på sikt å gjøre eksamen heldigital. Denne utviklingen har vært sentral i den nye fagplanen der det i tillegg er innført mål om programmering i fagplanene.

Konsekvensen av dette er at i tillegg til at vi skal lære elevene det grunnleggende matematiske språket, de grunnleggende operasjonene og sammenhenger med anvendelser, må vi bruke tid på verktøy som Geogebra med CAS.

Slike verktøy gir oss mange løsningsmetoder i tillegg til de manuelle metodene. Som nevnt må vi også bruke tid på å lære elevene grunnleggende programmering for å illustrere matematiske sammenhenger og løsninger.

Dette er jo absolutt både nyttig og interessant, men det fører til at det blir hektisk å komme gjennom alle læringsmålene. Vi føler at vi skummer gjennom de ulike temaene. Stress og overflatebehandling tjener ikke faget.

Ettersom målet er å levere digitale besvarelser på skriftlige arbeider, må vi også bruke tid på å forme et digitalt dokument med klippeverktøy og formeleditorer. Det er også en kjensgjerning at ved bruk av PC/Mac/nettverk oppstår det problemer med funksjonalitet, nedlastinger og blokkeringer. Svake elever får stadig flere hinder de må over.

I tillegg er det slik at hovedverktøyet Geogebra hovedsakelig ikke benyttes i senere studier. Men det som virker minst gjennomtenkt, er at programmering får en stor rolle i faget samtidig som lærerne i matematikk ofte har liten eller ingen bakgrunn i programmering.

Det som virker minst gjennomtenkt, er at programmering får en stor rolle i faget samtidig som lærerne i matematikk ofte har liten eller ingen bakgrunn i programmering.

For mange er realiteten at etterutdanningen består av noen enkeltdager med programmering ved de enkelte skolene og at mange har søkt midler for etterutdanning ved høyskoler uten å få tilslag. Dersom programmering i faget var en så god idé, burde programmeringen innføres i fagplanene etter at alle faglærerne var skolerte.

Mange av elevene synes programmering er krevende å lære. Skal programmering være en vesentlig del av innholdet i ulike fag, bør elevene ha lært dette i eget fag først. Programmering krever tid og modning.

Vi ser konsekvensene i vår hverdag:

  • Elever trykker på knapper og henter opp dokumenter uten at den matematiske forståelsen nødvendigvis er til stede.
  • Noe av taktikken før vurderinger blir å ha et lager av programmer og løsninger i geogebra som kanskje kan brukes, og det må brukes mye tid på dokumentbehandling. Er dette matematikk?
  • Vi ser at det egentlig kreves enda mer matematisk basiskunnskap for å være kritisk til digitale løsninger.
  • Elevene har stadig dårligere basiskunnskap i faget, men vi får mindre tid til å lære bort matematikk.
  • Det er usikkerhet om hva som venter oss til eksamen til våren. Først i november ble det holdt sensorskolering, vi har undervist i snart halve pensum
  • Det blir så mye «støy». Det er mye å forholde seg til i tillegg til matematikken. Og det er en ting som er sikkert; elevene har nok av digitale forstyrrelser og kanaler som tar oppmerksomhet bort fra læring!

Jeg stiller derfor spørsmålet:

Hvem er det som har sett behovet for utstrakt digitalisering og programmering i matematikk i grunnskole og videregående skole?

Lærere og elever er det neppe. Jeg har inntrykk av at høyskoler og studiesteder er mer bekymret for dalende nivå i forståelse av matematikken. Mange eksamener ved universiteter og høyskoler gjennomføres uten hjelpemidler.

Da gjenstår det å få departementet, politikere, direktoratet, læreplannemnder og oppgavenemnder til å klargjøre: Hvem har bestemt og hvorfor skal matematikken behandles slik?

Dette innlegget er først publisert i VG 22. desember 2022.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
digitalisering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Lære eller være på skolen
Sterke opinionskrefter sier tydelig ifra at lærere har å være på skolen. Det er fordi unga har å være på skolen.
Lektorbloggen
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...
Lektorbloggen
Lekser, nå igjen
Hvis en familie bestemmer at det beste for sitt barns læring og utvikling er at det ikke skal være lekser, skal det fint la seg gjøre uten at et kommunestyre trenger å vedta at alle skolens barn av de...