image-10
Lønn

Lønnsoppgjøret i KS: Tilbudet prioriterte ikke våre medlemmer

Norsk Lektorlag avviste meklers forslag til løsning i lønnsoppgjøret i KS. Forslaget prioriterer ikke de med lang utdanning og lang ansiennitet.
AVRedaksjonen
02. juni, 2022

I år gikk lønnsoppgjøret til mekling. Etter fristen 24. mai ble det klart at Norsk Lektorlag sa nei til løsningsforslaget som mekler la på bordet. Alle hovedsammenslutningene (Akademikerne, Unio, LO og YS) aksepterte forslaget om en ramme på 3,84 prosent i KS-området. Likevel sa Norsk Lektorlag og andre lærerforeninger nei.

Lektorlaget mener forslaget ikke gir tilstrekkelig reallønnsvekst for lektorene, og lønnsetterslepet for våre medlemmer vil fortsatt være stort.

Undervisningsansatte får mindre enn andre kommunalt ansatte

Slik ser lønnsutviklingen til undervisningsansatte i forhold til andre ansatte i kommunen fra 2003 til 2021 ved hjelp av en indeks:

Både årslønnsvekst og datolønnsvekst blir brukt for å forklare lønnsutvikling. I tariffoppgjøret i KS ble man tilbudt en ramme på 3,84 prosent. Dette er en gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle gruppene i kapittel 4 i hovedtariffavtalen.

Effekten av tilleggene som gis i lønnsoppgjøret, bidrar til lønnsvekst. Den kan måles som prosent av gjeldende grunnlønn. Det er datolønnsvekst. Når datolønnsveksten korrigeres for virkningstidspunkt (fra 1. mai), overheng og glidning fra året før, fremkommer årslønnsveksten.  

Det er årslønnsveksten som brukes for å sammenligne mot andre grupper og frontfagsrammen i lønnsoppgjøret. Dessuten er det tallet for årslønnsvekst som beskriver hvordan den samlede årslønnen din har endret seg fra årslønnen året før. Datolønn er bare en liten del av bildet.

I denne artikkelen snakker vi derfor om årslønnsvekst.

Forskjellen på årslønnsvekst og datolønnsvekst kan du lese om i artikkelen «Hva snakker vi om når vi snakker om lønnsvekst?» (lenke).

De med lang utdanning og lang ansiennitet trekker det korteste strået

I mars i år anslo TBU (Teknisk beregningsutvalg) prisveksten for 2022 til å bli 3,3 prosent. Det er grunn til å tro at prisveksten for året vil stige som følge av usikkerhet i verdensøkonomien og energimarkedene spesielt. Statistisk sentralbyrå publiserer neste anslag for prisvekst 10. juni.

For stillingskategorien «Lektor og Stillinger med krav om mastergrad» anslås årslønnsveksten å bli 3,82 prosent. For «Lektor med tilleggsutdanning» er anslaget på årslønnsveksten 3,59 prosent (tabell 2).

Grunnen til at de med 0 og 2 års ansiennitet får høyere årslønnsvekst, er at ansiennitetsberegningen forenkles slik at flere vil få medregnet tidligere ansiennitet. Det fører til at de nederste ansiennitetstrinnene i garantilønnstabellen slås sammen.

ÅRSLØNNSVEKST (PROSENT) I MEKLERS FORSLAG ETTER STILLINGSGRUPPE OG ANSIENNITET:

 024681016+
 GRUPPE 1Stillinger uten særskilt krav til utdanning4,14,04,04,04,03,73,6
 Fagarbeiderstillinger5,84,64,14,14,03,83,8
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning5,34,44,03,93,83,73,7
  GRUPPE 2Lærer og stillinger med krav om 3-åring U/H-utdanning6,85,33,93,83,83,63,6
Adjunkt og stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning6,75,23,83,83,73,73,8
Adjunkt med tilleggsutdanning og stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning5,74,43,73,73,73,63,5
 Lektor og stillinger med krav om mastergrad5,64,43,73,73,73,63,4
 Lektor med tilleggsutdanning5,64,43,73,73,63,63,4

Hvis vi legger til prisveksten, blir den faktiske lønnsveksten lavere

Med en prisvekst på 3,3 prosent vil reallønnsveksten for lektor og lektor med tilleggsutdanning bli henholdsvis 0,52 prosent og 0,29 prosent. Deler man stillingene opp etter ansiennitet, ser man at de med høyest ansiennitet får en enda lavere reallønnsvekst.

REALLØNNSVEKST I PROSENT ETTER STILLINGSGRUPPE OG ANSIENNITET:

  024681016+
 GRUPPE 1Stillinger uten særskilt krav til utdanning0,80,70,70,70,70,40,3
 Fagarbeiderstillinger2,51,30,80,80,70,50,5
Stillinger med krav om fagbrev og 1-årig fagskoleutdanning2,01,10,70,60,50,40,4
  GRUPPE 2Lærer og stillinger med krav om 3-åring U/H-utdanning3,52,00,60,50,50,30,3
Adjunkt og stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning3,41,90,50,50,40,40,5
Adjunkt med tilleggsutdanning og stillinger med krav om 5-årig U/H-utdanning2,41,10,40,40,40,30,3
Lektor og stillinger med krav om mastergrad2,31,10,40,40,40,30,1
 Lektor med tilleggsutdanning2,31,10,40,40,30,30,1

Svært mange av de som er ansatt i kommuner eller fylker hører til i kapittel 4 i Hovedtariffavtalen. Kapittelet er delt i to stillingsgrupper, hvor undervisningsstillingene hører til i gruppe 2. Gruppe 1 består stort sett av fagarbeidere og andre med lavere utdanning. 

I meklingsforslaget kommer stillingene i gruppe 2 dårligere ut lønnsmessig enn stillingene i gruppe 1. Anslaget på årslønnsvekst 2021-2022 ser slik ut når man legger forslaget til grunn for de ulike gruppene:

  • Kapittel 4 totalt: 3,84 prosent
  • Ledere: 4,66 prosent
  • Gruppe 1: 3,91 prosent
  • Gruppe 2 (her er undervisningsstillingene): 3,79 prosent

Som tabelloversiktene over viser, endrer dette tallet seg når vi deler opp etter stilling og ansiennitet og tar hensyn til prisveksten.

Tilbud om et tillegg for de med lang ansiennitet fra 1. januar 2023

Tilbudet inneholder også et eget tillegg til de som har 16 eller flere års ansiennitet som legges til fra 1. januar 2023. Dette tillegget er derfor ikke med i tabellene over. Tillegget vil bety en ekstra årslønnsvekst i 2023 på henholdsvis 0,27 prosent og 0,54 prosent for stillingene lektor og lektor med tilleggsutdanning.

Dette blir en del av regnestykket i lønnsoppgjøret neste år. Dermed vil tillegget i praksis trekkes fra neste lønnsoppgjørs økonomiske ramme.

se mer innhold fra kategorien

Lønn
kstariffoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Rikslønnsnemnda har ikke satt dato for KS-oppgjøret
Det er mange som lurer på når resultatet av lønnsnemnda i KS-området er klart. Svaret er at Rikslønnsnemnda ikke har satt en dato for behandling ennå, så inntil videre gjelder fortsatt den «gamle» min...
Lønn
Kritiserer begrunnelsen for tvungen lønnsnemnd
Norsk Lektorlag mener regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd på lærerstreiken er strid med den grunnlovfestede organisasjonsretten. Lektorlaget reagerer på at elevenes psykiske helse er vektlagt i så...
Nyheter
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...