Illustrasjonsfoto av epler og pærer. Foto: Istock.
Lønn

Hva snakker vi om når vi snakker om lønnsvekst?

Når det er lønnsoppgjør, er alle opptatt av hva tidligere års lønnsvekst har vært. Det er lett å bli forvirret av begreper som årslønnsvekst og datolønnsvekst. Det er viktig ikke å sammenlikne epler med pærer.
AVThomas Haug, samfunnsøkonom
01. april, 2022

Det er flere ulike lønnsvekstbegreper, og to av de er årslønnsvekst og datolønnsvekst. Disse måler lønnsveksten på forskjellige måter.

Å bruke forskjellige begreper for lønnsvekst kan virke forvirrende. Det har blitt tydelig i årets lønnsoppgjør. Årslønnsvekst og datolønnsvekst blir brukt av henholdsvis lærerorganisasjonene og KS til å tegne to ulike bilder av lærernes lønnsvekst i fjor. Lærerorganisasjonene viser til årslønnsveksttallet for undervisningsansatte i kommunesektoren på 2,3 prosent. KS viser til datolønnsveksten for lærere i fjor på rundt 4 prosent og for lektorer og lektorer med tillegg på henholdsvis 3,7 og 3,8 prosent.

Hvorfor er disse tallene så ulike?

KS produserer tallene for kommunesektoren

Det er kommunenes egen organisasjon KS som produserer lønnsstatistikk for kommunesektoren i lønnsoppgjøret. Statistikken for KS-området (alle kommuner unntatt Oslo) publiseres i det som kalles TBSK-rapporten. TBSK står for Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren.

Tall for kommunesektoren i hele landet, inkludert Oslo, presenteres i TBU-rapporten. TBU står for teknisk beregningsutvalg, og utvalget publiserer lønnsnivå og lønnsvekst før lønnsoppgjøret for store forhandlingsområder, også kommunesektoren. Det er KS som beregner årslønnsveksttallene til TBU-rapporten for kommunesektoren.

Datolønn er epler, årslønnsvekst er pærer

Tallene som innhentes til lønnsstatistikken for kommunesektoren (TBSK-rapporten), er månedslønn for en bestemt dato (1. desember). Derfor kalles det «datolønn». Av dette følger begrepet «datolønnsvekst» fra ett år til det neste: Det er forskjellen i månedslønnen per 1. desember i ett år og månedslønnen per 1. desember året etter.

Månedslønnen endrer seg gjennom året som følge av lønnsoppgjørets sentrale og lokale forhandlinger, i tillegg til øvrige personlige forhandlinger («glidning»). Årslønnsveksten inkluderer effekten av at det skjer lønnsendringer gjennom året. Det gjør ikke datolønnsveksten. Dette gjør at disse to målene avviker fra hverandre.

Ulike forhandlingsgrupper har dessuten ulike virkningstidspunkt for sine lønnsendringer gjennom året. Det kommer i tillegg til ulikheter i glidning. Derfor er ikke datolønnsvekst et egnet mål for å sammenlikne lønnsveksten mellom ulike forhandlingsgrupper. For å sammenlikne, bruker man årslønnsvekst. Årslønnsvekst er justert for når man får «ny» lønn på lønnsslippen.

Streik og vikarbruk

Når vi beregner gjennomsnittlig lønnsvekst fra et år til et annet for en gruppe, vil sammensetningen av gruppen påvirke resultatet. I gruppen er det ulike lønnsnivåer for ulike stillingsgrupper og andre kjennetegn som alder, kjønn, ansiennitet og utdanningsnivå. Dersom for eksempel andelen av de som tilhører en lavere inntektskategori, øker fra ett år til det neste, vil den gjennomsnittlige lønnsveksten for gruppen bli lavere.

KS forklarer årslønnsveksttallet på 2,3 prosent med virkningen av streiken i fjor, som utsatte virkningstidspunktet for ny lønn (fra hvilken dato man får «ny» lønn). I tillegg peker de på økt bruk av ufaglærte vikarer i skolen som følge av pandemien, som trekker gjennomsnittslønnen ned uten at det reelt sett ga utdannede lærere lavere lønn.

Effekten av streiken er beregnet til 0,2 prosent for de undervisningsansatte. Uten streiken ville årslønnsveksten vært 2,5 prosent. Da gjenstår det en uforklart forskjell på 1,3 prosent for lektorer med tillegg. Det stemmer at vikarbruken økte, men ifølge lønnsstatistikken for kommunesektoren (TBSK-rapporten) utgjør de ufaglærte vikarenes andel av gruppens årsverk kun 5 prosent, og veksten i vikarbruk fra 2020 til 2021 var 0,5 prosent.

Må justere for når man får tilleggene

En annen forklaring på forskjellen mellom årslønnsvekst og datolønnsvekst er de ulike beregningsmåtene.

Som nevnt sier datolønnsveksten hva veksten i prosent var mellom desembermånedslønnen ett år og desembermånedslønnen det neste året. Dette er i praksis summen av tilleggene gjennom året i prosent (sentrale og lokale tillegg samt glidning) – uten å justere for virkningstidspunkt, altså når man faktisk får tilleggene. I TBSK-rapporten er denne ujusterte lønnsveksten for 2021 for kapittel 4, der undervisningsstillingene i kommunene er plassert, beregnet til 4,3 prosent. Men justert for når man faktisk får tilleggene (virkningstidspunktet) blir det 2,7 prosent.

Årslønnsveksten ser på lønnsinntekten for hele året og blir derfor ikke påvirket av denne feilkilden.

Imidlertid er den sikreste måten å finne årsaken til forskjellen mellom årslønnsvekst for gruppen undervisningsansatte og læreres (lektorers) datolønnsvekst, å beregne årslønnsveksten for de ulike undervisningsstillingene for seg – altså å sammenlikne epler med epler og pærer med pærer.

Kilder

se mer innhold fra kategorien

Lønn
lønnsoppgjørstreiktariffoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Derfor streiker Norsk Lektorlag
Offisielle tall viser klart at lektorenes lønnsnivå er svekket over flere år. Årets oppgjør ga et tilbud som ville gitt en reallønnsnedgang for de fleste av våre medlemmer.
Lønn
På med streikevest i Ås
De 20 medlemmene som er tatt ut i streik ved Ås vgs. rigget seg til utenfor skolen i dag. -Vi kjemper for å beholde de godt kvalifiserte lektorene i skolen. Dette er en kamp vi er svært motiverte for ...
Nyheter
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...