Da pandemien slo inn over Norge i mars, brettet lektorer og lærere opp ermene i en nasjonal dugnad: vi ville gi elevene mest mulig undervisning. Nå signaliserer skoleledere at merarbeidet skal fortsette. Norske lærere skal på samme tid både undervise elevene som er i klasserommet, og elevene som av smittevernhensyn må holde seg hjemme.
Selv kunnskapsministeren plumpet ut med at vi lærere skal lage ekstra undervisningsopplegg for elever som er hjemme med symptomer – på toppen av full undervisning. Heldigvis ba hun om unnskyldning, men hvilke signaler har hun sendt til skoleeiere? Det gir en uforsvarlig og uholdbar arbeidsbelastning. Ingen klarer evig dugnad på toppen av full jobb, nå trengs det ryddige arbeidsforhold under pandemien!
Kunnskapsministeren ser ut til å ta utgangspunkt i barnetrinnet når hun uttaler seg, også når det gjelder smittevern. Men ungdomsskolen og videregående opplæring har helt andre utfordringer – har regjeringen glemt hvor forskjellig 1. og 13. klasse er?
Har regjeringen glemt hvor forskjellig 1. og 13. klasse er?
Elever i barneskolen er oftere i samme gruppe og har også oftere samme lærer i mange fag. I ungdomsskolen og i videregående skole har hverken elever eller lærere samme type vern. I ungdomsskolen og i videregående skole får elevene flere og flere faglærere. Hver uke møter eleven på studiespesialiserende gjerne i fire til seks ulike grupper med 120–150 andre elever – og en lærer møter like mange. Da blir råd om å ha elever i mindre grupper som ikke skal blandes tomme ord.
Det er dessverre ikke rart at elever oppfører seg omtrent som før korona når skoleledelsen flere steder startet skoleåret med budskapet om at «smittevernreglene ikke gjelder i skolen». Med unntak av «spriting» og økt renhold, var tiltakene få flere steder. Når elevene fra skolestart blandes hele dagen, hele uken, uten strenge tiltak, da klemmer og hilser de også i de trange gangene i pausene. Trange ganger som også er lærernes arbeidsområde. Lærerne gir beskjed til elever om å holde avstand, men det er ikke lærerne alene som skal ha det ansvaret.
Når elevene fra skolestart blandes hele dagen, hele uken, uten strenge tiltak, da klemmer og hilser de også i de trange gangene i pausene.
I tillegg til å arbeide i trange klasserom og gå i trange ganger blir også lærerne stuet sammen, både på arbeidsrom og under planleggingsdager. Det oppleves som tøft for mange, etter en vår og sommer med fullt fokus på smittevern, å møte mangelfullt smittevern på jobb. Smittevernet gjelder for noen ansatte; kontorpersonale og ledelse sitter mange steder bak pleksiglass, eller trygt på cellekontor. Vi som er i førstelinje med elever opplever ikke å bli hørt på samme måte.
Verre blir det også når både rektorer, og Ledergruppa for Kompetanse i Viken fylkeskommune, synes det er viktigere å holde lærerne på skolen hele dagen enn å gi dem godt smittevern. I stedet for fleksible jobbreiser og forsvarlig antall mennesker på kontorene, bestemte den samme ledergruppen i Viken at lærere skal nektes hjemmekontor – selv om vi ikke har undervisning. Andre arbeidsgivere setter alle ansatte på hjemmekontor. Forstå det den som kan.
Ansvaret vi tok under dugnaden blir nå misbrukt, og mange lærere og lektorer føler seg som «kanonføde» nå i høst. Vi er kastet inn i en pandemi uten forsvarlig smittevern, samtidig som vi blir påført økt arbeidsmengde. Ingen orker dette måned etter måned. Nå må lærernes arbeidsforhold tas på alvor.
Dette innlegget er publisert i Laagendalsposten 9. september.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.