image-2
Lektorbloggen

Kunnskapsfri sone

Nesten alle vil ha mer kunnskap i skolen, men kunnskap om norsk skole er som et sort hull. Stoltenberg-utvalget har avdekket en systemkrise, skriver leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen, som støtter forslaget om å etablere et helhetlig kunnskapssystem for norsk skole.
AVRita Helgesen
15. februar, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Utdanning er vårt viktigste velferdsgode for sosial mobilitet.

Var seksårsreformen vellykket? 20 år etter at alle fikk ett år mer på skolen vet vi ikke. Vi kjenner heller ikke effekten av at barn begynner tidlig i barnehage, av faglærte lærere, eller av spesialundervisning. Ansvar for egen læring, tema- og prosjektarbeid, mange reformer og tiltak er innført i norsk skole basert på ideologi og verdisyn. Ofte uten at vi visste om tiltakene hadde effekt før de ble vedtatt, og uten systematisk forskning som kunne dokumentert om skolen ble bedre etterpå heller.

Camilla Stoltenberg går så langt som å si at det er uforsvarlig og uetisk å fortsette utvikling av skolen med et så svakt kunnskapsgrunnlag som vi har i dag.

De viktigste tiltakene Stoltenberg-utvalget foreslår er å styrke kunnskapsgrunnlaget, blant annet gjennom et nasjonalt register som kan gi et konsistent nasjonalt kunnskapssystem om norsk skole. For Stoltenberg-utvalget skulle undersøke hvorfor gutter henger etter jenter på skolen, men kan egentlig ikke svare. Utvalget har avdekket en systemkrise.

Fordi registerforskning kan studere sammenhenger mellom store datamengder gir den et langt bedre grunnlag for gode, informerte beslutninger. Riktig bruk av data kan gi kunnskapsstøtte til elever, foreldre og lærere.

Føler trøndere seg mer overvåket fordi unike registerdata fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag blant mye annet har kunnet påvise at for mye sittetid i skolen er helseskadelig? Registerdata har avdekket at barn født sent på året oftere får ADHD-diagnose, og at mange ADHD-diagnoser er svakt dokumentert. Bruk av registerdata har redusert plutselig spedbarnsdød og påvist sammenhenger mellom fedme og kreft.

Med gode registerdata kunne vi visst hvordan seksårsreformen virker, og vi kunne forhåpentligvis fått vite om milliardene til flere lærere settes inn på rett måte. Norske forskningsmiljøer har samlet bedt om bedre tilgang til registerdata, og Statistikklovutvalget vil gi dem det. Men for utdanningsfeltet må registrene først etableres.

Noen frykter mer kartlegging og testing i skolen, men det er ikke det Stoltenberg-utvalget tar til orde for. De vil erstatte lokale kartlegginger og undersøkelser av varierende kvalitet med en felles kunnskapsbase med forløpsdata. Den store verdien ligger i å kunne følge store kohorter gjennom hele skoleløpet, og faktisk kunne si noe om hva som støtter barn og unges læring og utvikling.

Et nasjonalt register som følger GDPR, Datatilsynets krav og har regulert tilgang, kan også styrke personvernet. I dag lagrer skoler og barnehager mye data lokalt med svært liten forskningsmessig nytte.

Elevundersøkelsen er i dag en meningsmåling om hva elever føler om skolen. Når elevene kjeder seg lyser varsellampene, mens informasjon fra lærerne ikke tas med. Stoltenberg-utvalget vil erstatte spørreundersøkelsen med en kortere, forskningsbasert undersøkelse av elevers utvikling, helse, læringsmiljø og medvirkning.

Kan et nasjonalt register redusere læreres metodefrihet? Jeg opplever ikke at det er utvalgets intensjon. Også lærere har nytte av kunnskap om egen sektor når de skal velge metode. Å avvise slik informasjon vil være ganske arrogant.

I Norge har det i årtier vært sterk politisk styring av skolen. Med Stoltenberg-utvalgets forslag kan vi sørge for at vi etter hvert vet hva vi gjør, og hva som virker best.

Innlegget er også publisert i Klassekampen 14. februar 2019.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
forskning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?