Etter to dagers megling kom Akademikerne til enighet med KS. Akademikerne brøt som eneste sammenslutning forhandlingene i september. Legeforeningen ble ikke enig med KS om særavtalen for leger i kommunene.
– Dette er et veldig spesielt år i lys av koronakrisen. Vi har gjort det vi har kunnet for våre grupper. Resultatet er langt fra det vi hadde ambisjoner om, men vi har valgt å anbefale resultatet etter en helhetsvurdering, sier Jan Olav Birkenhagen, leder for Akademikerne kommune.
Formelt har Akademikerne anbefalt meglingsresultatet, og det er nå opp til Akademikernes medlemsforeninger å ta endelig stilling til meglingsforslaget innen 23. oktober klokken 15.00.
Norsk Lektorlag er skuffet
Norsk Lektorlag er skuffet over resultatet i KS-området. Lektorlagets hovedorganisasjon, Akademikerne, var den eneste hovedorganisasjonen som brøt forhandlingene i KS-området og gikk til megling hos Riksmekleren. Tariffområde KS gjelder for alle kommuner og fylker unntatt Oslo.
2020 har vært et spesielt år med mange utfordringer på grunn av korona-pandemien, og det har også preget årets lønnsoppgjør. Lektorlaget mener KS ikke ga lektorene og lærerne med lang utdanning den lønnsveksten de fortjener.
- Les også: Når ryker lærerstrikken?
– Med forventning om lektorenes år, og i et år med en helt utrolig ekstrainnsats fra undervisningspersonalet, ventet vi at arbeidsgiversiden ville komme oss i møte. Vi var derfor ikke villige til å gi oss uten å gå til Riksmekleren. Men etter at de andre hovedorganisasjonen aksepterte KS’ tilbud, var ikke arbeidsgiversiden villig til å gi mer til Akademikernes medlemmer, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.
Infografikken ovenfor viser lønnsvekst i prosent og er regnet ut fra lønnstillegget i kroner på minstelønn (garantilønn). I 2020 er lønnstillegget gitt flatt for stillingene, altså et likt kronetillegg uansett ansiennitet.
- Ikke krav til utdanning: 1400 kr
- Fagarbeider: 1400 kr
- Fagbrev: 1400 kr
- Lærer: 1400 kr
- Adjunkt: 1600 kr
- Adjunkt m/tillegg: 1700 kr
- Lektor: 1800 kr
- Lektor m/tillegg: 1900 kr
Den frie forhandlingsretten
Akademikere i kommunesektoren som jobber utenfor skolen forhandler all lønn gjennom kollektive lokale forhandlinger. Her reguleres ikke den samlede lønnsveksten sentralt, størrelsen på den totale lønnsmassen er også et forhandlingstema. (Mer i denne infografikken om gangen i kollektive lokale forhandlinger)
Akademikerne gikk inn i forhandlingene med krav om full lokal lønnsdannelse for lektorene, som er den eneste medlemsgruppen som forhandler lønnen sentralt. Dette fikk Akademikerne ikke gjennomslag for. Den økonomiske rammen for lektorene endte på nivå med frontfagsoppgjøret.
Men i år la KS også føringer på de lokale forhandlingene, ved å sette en ramme på 1,7%, tilsvarende frontfaget. Dette var ikke akseptabelt for Akademikerne. I meglingen har man blitt enige om en protokolltilførsel som slår fast at 2020 er et ekstraordinært år på grunn av koronakrisen.
Det er også svært viktig for Akademikerne at det gjennomføres reelle lokale forhandlinger ute i kommunene for de som allerede har et lokalt lønnssystem. I avtalen mellom KS og Akademikerne legges det til grunn at kommunene skal gjennomføre lokale forhandlinger som normalt.
– Hele prinsippet med kollektive lokale forhandlinger er at arbeidsgiver- og arbeidstagersiden tar utgangspunkt i kompetansebehovet i kommunen eller fylket. Da forhandler man også lokalt om hvor mye penger som trengs for å løse komunens kompetansebehov. Med presiseringen vi fikk på plass i megling har vi valgt å akseptere føringen på frie kollektive lokale forhandlinger i år, siden det bare skal gjelde for 2020 sier forhandlingssjef Tonje Leborg.
Akademikerne kommer til å fortsette å jobbe hardt for lektorene, understreker Birkenhagen:
– De er en prioritet for oss fremover. Lektorene er fortsatt underlagt et utdatert lønnssystem. Lokale forhandlinger er avgjørende for at kommunens virksomheter skal lykkes med å rekruttere og beholde høyt utdannede.