Kari Tønnessen Nordli. Bilde
Foto: Thomas Eckhoff
Lønnsoppgjøret

Krever reallønnsvekst og fortsatt egen avtale i staten

– I årets lønnsoppgjør krever vi reallønnsvekst for våre medlemmer. Et absolutt krav er å beholde vår egen avtalemodell, hvor alle lønnsmidlene fordeles ut til lokale kollektive forhandlinger i virksomhetene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.
AVRedaksjonen
22. april, 2024

Mandag klokken 12 startet forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i staten. Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av 42.769 høyt utdannede.

Forventer reallønnsvekst i årets oppgjør

– Oppgavene i staten står i kø. For at staten skal få tak i folkene de trenger, må vi få til et godt oppgjør for høyt utdannede. Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.

Fortsatt er forskjellen mellom lønnsnivået for høyt utdannede i staten og i privat sektor stor

– Selv med et godt oppgjør i fjor, er det fortsatt flere hundretusen kroner i forskjell mellom høyt utdannede i staten og sammenlignbare grupper i privat sektor, sier Nordli.

I en ny rapport fra Oslo Economics svarer syv av ti virksomheter i staten at det er svært utfordrende å beholde og rekruttere høyt utdannede med mastergrad.

– Akademikernes medlemmer har ettertraktet kompetanse, og lønn er et viktig virkemiddel for staten for å beholde og rekruttere folkene de trenger, sier Nordli.

– Utdanning, kompetanse, innsats og ansvar må gi uttelling på lønnsslippen, fortsetter hun.

– For å utdanne kvalifiserte lærere trenger vi gode undervisere på lærerutdanningene. Disse bør ha egen erfaring fra undervisning i klasserommet, men da kan de ikke gå ned i lønn ved overgang fra skole til universitet og høgskole, slik mange gjør i dag. Universitetene og høyskolene må ha et godt nok økonomisk handlingsrom for å ansette og beholde kvalifiserte undervisere på lektor- og lærerutdanningene, sier Marianne Lindmark Pedersen, som har forhandlingsansvar for statlig tariffområde i Lektorlaget.

Alle pengene skal fordeles ute i virksomhetene

Årets tariffoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at de sentrale parter forhandler om både lønn og andre arbeidsvilkår. Hele hovedtariffavtalen er oppe til reforhandling.  For Akademikerne forhandler de sentrale parter om den økonomiske rammen. Denne rammen fordeles ut til virksomhetene til lokale, kollektive forhandlinger.

– Staten består av over 200 ulike virksomheter med ulike utfordringer. De lokale partene ser best hvordan lønnsmidlene kan brukes for å løse sine utfordringer, derfor skal alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene, sier Nordli.

Vil beholde egen avtalemodell

Nordli har tidligere varslet at Akademikerne går ut i streik hvis staten tvinger gjennom en felles avtale for alle hovedsammenslutningene.

– Det er et absolutt krav å beholde vår avtalemodell i staten. Den sikrer at alle lønnsmidlene fordeles ute i virksomhetene gjennom lokale, kollektive forhandlinger, sier hun.

se mer innhold fra kategorien

Lønnsoppgjøret
lønnsoppgjøret 2024stat

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønnsoppgjøret
Krever reallønnsvekst
– Kampen om høyt utdannede er stor. Kommunene må bruke lønn for å rekruttere og beholde dyktige ansatte for å levere gode tjenester til befolkningen, sier leder i Akademikerne kommune Tonje Leborg.
Lønnsoppgjøret
Lektorlaget er klare for lønnsoppgjøret
Lønnsforhandlingene starter neste uke. – Lektorlaget har blikket festet på et resultat som kan bidra til å rekruttere og beholde kvalifiserte lektorer i skolen, sier Lektorlagets leder Helle Christin ...
Lønnsoppgjøret
Tariffoppgjøret 2024
I år er det såkalt hovedoppgjør. Da skal partene forhandle om både lønn og andre rettigheter i tariffavtalene.