I en radioreportasje om baseskoler belyser journaliststudenter ved HiO bl.a. hvordan en skoleadministrasjon forholder seg til motstand fra bl.a. lærere og foreldre.
Hans Olav Gammelsrud, skolefaglig rådgiver i Fet kommune, forteller at han ikke er opptatt av eventuell motstand fra lærere eller foreldre når skoler skal bygges, men at modellen en velger skal ha en tydelig retning.
– Det vil alltid være sånn at når man får nye fysiske rammer vil noen ikke være fornøyd med det. Da har man et valg, og da kan man finne seg jobb et annet sted. Den viktigste strategien i forhold til foreldregruppa er å ha fokus på det som fungerer og markedsføre alt det positive man får til, uttaler Gammelsrud i reportasjen.
Erlend Vinjes doktorgradsprosjekt om læreres holdning til baseskoler har fått mye medieoppmerksomhet. Vinjes undersøkelse viser at et stort flertall av lærere ønsker seg en tradisjonell modell med ett fast klasserom til en fast elevgruppe.
Lite ytringsrom
Vinje forteller at mange lærere har opplevd debatten som vanskelig.
– Mange lærere blitt kalt illojale og endringsvegrere hvis de snakker positivt om tradisjonell skole, sier Vinje.
Norsk Lektorlag har også erfart at takhøyden for motforestillinger når nye skoler skal bygges, er for lav.
– De fleste tør ikke kritisere egen skole, og de ønsker heller ikke at skolen, kolleger eller elver skal henges ut i pressen. De ønsker ikke å gi problemet et ansikt. De fleste orker ikke gjøre seg upopulær hos sjefen sin. Offisielt er det selvsagt ytringsfrihet i skolen, men lærerne kan risikere uformelle sanksjoner, for eksempel at man senere får en dårligere timeplan, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, i reportasjen.
Utdanningsetaten i Oslo kjenner seg ikke igjen i en slik beskrivelse.
– Alle tilsatte i Osloskolen har full frihet til å uttale seg uten å bli sanksjonert på noen som helst måte, uttaler assisterende direktør i Utdanningsetaten Kjell Richard Andersen.
Økonomisk begrunnet
Lektorlaget og Utdanningsetaten er samstemte om en ting: at baseskolene er økonomisk begrunnet.
– Det er et problem at baseskolene er greie å håndtere økonomisk, det gjør at en kan stappe inn flere elever i skolen uten at det blir så fullt, sier Paulsen.
Andersen bekrefter også at baseskolebyggingen begrunnes ut fra kapasitetshensyn.
– Det finnes ikke penger til at læreren skal kunne undervise 15-20 elever, baseskoler er muligheten for å kunne gi tilpasset opplæring til hver enkelt elev, sier Andersen.
Full forvirring om begrepsbruk
Journaliststudentene ved HiO oppdaget også en omfattende begrepsforvirring blant skolefolk og foreldre. Siden 2009 har Utdanningsetaten i Oslo nektet å bruke begrepet baseskoler, nå skal det kalles ”fleksible løsninger” eller ”fleksible bygg”. Vrakingen av baseskolebegrepet begrunner Utdanningsetaten med at baseskolebegrepet tåkelegger realiteten.
– Baseskoler gir assosiasjoner til hangarer på Fornebu. Baseskoler er forskjellige rom, tilpasset ulike aktivitet, sier Andersen.
Lærerne journaliststudentene har snakket med sier at det er vanskelig å opprettholde ro og orden ved baseskolene, og at tradisjonelle undervisningsformer ikke fungerer der, med dobbelt antall elever.
Relaterte lenker:
- Journalen (HiO) Klasserom forsvinner fra norske skoler
- NLL Advarer mot baseskoleutforming av nye Skien videregående
- NLL Vi må ha større takhøyde
- NLL Baseskoler uten pedagogisk forankring
- NLL Seiglivet ideologi bak baseskolene
- NLL Medbestemmelse som skinnmanøver
- NLL Hva mener Kunnskapsdepartementet om baseskolene?