image-10
Lektorbloggen

Seiglivet ideologi bak baseskolene

Regjeringen vil hente den abdiserte lærer inn i lederrollen igjen. Men baseskole-trenden er seiglivet og finner mye støtte i skolebyråkratiet, skriver Norsk Lektorlags leder i en kronikk i Morgenbladet 28.januar.
AVRedaksjonen
31. januar, 2011
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

I kronikken tar Norsk Lektorlags leder, Gro Elisabeth Paulsen, utgangspunkt i forsker Thomas Nordahls uttalelser til NRK forrige helg om at skolen i lang tid har satset på såkalte fleksible pedagogiske løsninger som gir dårlige læringsresultat. Nordahl trekker fram baseskoler som et eksempel på ting som ikke virker. Kristin Halvorsen avviste kritikken med å si til NRK at slike eksperimenter tilhører gårsdagens skolepolitikk.
«Hun må ha oversett at mange kommuner fortsatt bygger baseskoler, og at trenden brer seg når barnehagene blir en integrert del av grunnopplæringen», skriver Paulsen i kronikken i Morgenbladet.

Baseskoler eneste praktisk-økonomiske løsning?
Paulsen mener at kommunale skolelederer ofte omtaler  baseskoler som løsningen når Kunnskapsløftet etterspør tilpasset opplæring.  Det blir den eneste praktisk-økonomiske løsning stilt overfor et vedvarende dilemma i den norske enhetsskolen: Hvordan organisere én felles grunnopplæring til hele årskull av barn unge som utvikler seg høyst ulikt i et 16-17-årig løp?  Så satser man på tanken om den autonome eleven, eller autodidakten.
«Løsninger som er økonomisk bekvemme for voksensamfunnet, fungerer greit hvis vi kun har idealbarn. Men både klasseromsstudier og PISA-rapporter viser at mange barn har bristende leseferdigheter. Mye tyder på at de svakeste elevene rammes hardest når skolen blir elevsentrert på en måte som overlater svært mange valg til den enkelte elev, og forutsetter at den unge forstår de langsiktige konsekvensene av egne valg.», skriver Paulsen.

Elevfiendtlige teknologivegrere
Paulsen opplever at den pedagogiske debatten om baseskoler kompliseres av  to andre komponenter, nemlig skolebygg med nyskapende og vakker arkitektur og økt bruk av IKT:
«Motstandere av baseskoler fremstår dermed som designmessig utrendy, som teknologivegrere og som elevfiendtlige, alt på en gang. Men utformingen av skoler og barnehager handler først og fremst om hva slags sosial og pedagogisk samhandling man fremmer, og hva man hemmer.»

Rammer de med læringsvansker hardest
Bakgrunnen for Paulsens kronikk om baseskoler er en debatt om basebarnehager i Morgenbladet denne vinteren.  
Også Morgenbladets leder fredag 28.januar 2011 hadde skolepolitikk og baseskoler som tema:
 «Norsk moderne skolepolitikk trer tydeligst frem hvis man ser for seg slike dataanimasjoner arkitektbyråene lager – av mennesker som trives best i åpne landskap, hvor de kan gjøre «kompetente valg for egen læring» og nå og da ta imot, ikke undervisning, men veiledning fra sirkulerende lærerteam. Men virkeligheten er ikke slik. Det elevene har bakset med er langt mer basale spørsmål: Hvor skal jeg sitte, hvem er i gruppen min i dag, hva skal vi lære nå og hvor er læreren min? Og slik går nå dagene. En annen pedagogikkprofessor, Peder Haug, har anslått at en elev, på å orientere seg i denne nye kreativiteten, kan ha tapt undervisningstid tilsvarende minst ett skoleår i løpet av ti år, mer enn 1300 timer. De med læringsvansker rammes hardest. Vi snakker om en pedagogikk som skaper tapere.»

Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...
Lektorbloggen
Lekser, nå igjen
Hvis en familie bestemmer at det beste for sitt barns læring og utvikling er at det ikke skal være lekser, skal det fint la seg gjøre uten at et kommunestyre trenger å vedta at alle skolens barn av de...
Lektorbloggen
På tide med en nasjonal satsing på fremmedspråk
Skal vi lære flere språk, må vi gjøre noe drastisk med språkopplæringen både i skolen og høyere utdanning.