Under tittelen «Går ut over læring» skriver Nordlys 29.10 om de kaotiske tilstandene som har oppstått ved Ishavsbyen vgs. ved innføringen av et nytt datasystem, VIS (Visma in School), og de negative konsekvenser dette har gitt for lærere og elever. Konsekvenser som i tillegg er av langt alvorligere karakter enn det som nevnes her.
Lektorlaget vil hevde det har skjedd brudd på arbeidsmiljøloven kap. 4 «Krav til arbeidsmiljøet» og bestemmelsene her, med den belastning det har påført lærere. Videre brudd på arbeidstidsavtalen (SFS2213) for lærere som er inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner. Og til slutt, men ikke minst: Elever kan ikke sies å ha fått den opplæringa de rettmessig har krav på etter opplæringsloven. Flere datoer for bedringer er ikke overholdt. I Nordlys fremgår det at skoleledelsen har lovt forbedringer, men først på nyåret!
Med bakgrunn i høstens hendelser, hvordan skal lærere og elever kunne ha tillit til at rektor skal få orden på dette i inneværende skoleår? Og skal kaoset virkelig få fortsette enda i nærmere tre måneder?
Tross store betenkeligheter fra tillitsvalgte, ut fra de erfaringer som var gjort fra andre skoler, valgte Troms og Finnmark fylkeskommune likevel å nærmest «tvangsinnføre» dette systemet i inneværende skoleår. Slik Lektorlaget ser det, synes VIS som et uferdig og ikke godt nok utprøvd dataverktøy som har skapt utfordringer for flere skoler, noe også avdelingsleder for utdanning vest, Bjørn-Inge Thomasjord uttaler seg til Nordlys. At det har blitt spesielt ille ved Ishavsbyen vgs, begrunner rektor Asbjørn Rikardsen med: «vi har gjort noen grunnleggende feil i skoleårsplanlegginga». Det kan nok sikkert sies å være en del av sannheten.
Som hovedtillitsvalgt kom jeg inn i saken tidlig i september. Jeg vurderte heller at hovedårsaken var skoleledelsen manglende kunnskap om systemet, dårlige forberedelser og sviktende lederskap i å håndtere situasjonen. Manglende handlekraft, dårlig informasjon og ubesvarte henvendelser og så videre, var i sum av en slik karakter at Lektorlaget vanskelig kunne se at skoleledelsen selv var i stand til å få ryddet opp her.
Jeg tok derfor kontakt med førnevnte Thomasjord og ba om at skoleledelsen måtte settes under administrasjon, og det videre arbeidet ledes fra utdanningsavdelingen på Fylkeshuset. Tomasjord fant ikke dette nødvendig, men satte raskt inn ekstra ressurser for avhjelpe skolen, og bidro også til bedre kommunikasjon ovenfor tillitsvalgte. Forhold ble noe bedret, men ikke nok, slik situasjonen fortsatt viser.
Lektorlaget fremsetter fire forhold/spørsmål som Thomasjord bes avklare/besvare.
1. Så fort som mulig må timeplaner fås på plass, slik at det skaper den forutsigbarhet for lærere og elever som et viktig for kvalitetsrettet opplæring. Det er her av grunnleggende betydning at elever og lærer har timeplaner der de møtes til samme tidspunkt, og i samme rom!
2. Når dette er på plass, må det straks lages arbeidsplaner for lærerne iht. avtaleverkets bestemmelser i SFS2213.
3. Etter at arbeidsplaner for det videre skoleåret er kommet i på plass, må det utbetales lønn /kompensasjon for det ekstraarbeid medlemmer av Norsk Lektorlag har hatt, slik det tidligere er oppfattet som intensjon i skriv fra Thomasjord.
Ved lærerfravær har det ikke blitt satt inn vikarer slik at også på grunn av dette har elever mistet opplæring. I møte med Lektorlaget er det fra skolelederhold blitt sagt at læreplanmål/lærestoff her bare må «hoppes» over. Det betyr at elevene ikke får den opplæringen/undervisningen de har krav på. Dette er selvsagt uheldig for de, både med hensyn til videre utdanning, og hvis de kommer opp til sentralgitte eksamener hvor det ikke tas hensyn til slik manglende opplæring.
Nå ryktes det fra ledelsen at det skal gjennomføres ekstra undervisningsdager i neste termin for å ta igjen det «tapte». Det er vel og bra, men det må ikke skje ved at lærere pålegges ekstra arbeid utover det som er avtalt i arbeidsforholdet.
4. Skal noe slikt gjennomføres må det her, etter Lektorlagets vurdering, ansettes ekstra lærere. Hvordan stiller utdanningssjefen seg til Lektorlagets forlag her?
Ishavsbyen vgs. er en stor offentlig aktør og arbeidsplass, finansiert av fellesskapets midler for å produsere og levere tjenester/undervisning av høyest mulig kvalitet i henhold til gjeldende lov- og rammeverk. Når dette ikke helt skjer, mener Lektorlaget er det i offentlighetens interesse at dette kommer frem og blir belyst. Særlig ovenfor berørte elever som er å anse som den svake part her. Foreldre og foresatte er her viktig for å påse at deres interesser blir ivaretatt på best mulig måte. Det kan gjøres ved å rette spørsmål og krav til skoleledelsen. Elevene selv kan sende klage til Statsforvalteren i Troms og Finnmark FK. Trenger de hjelp og veiledning til dette, kan de henvende seg til fylkets elev- og lærlingombud.
Dette innlegget er publisert i Nordnorsk debatt 1. november 2021.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.