image-7
Lektorbloggen

– I ett fag er det alltid koronaskole

Hvis kunnskapsministeren mener alvor med ambisjonene i den nye læringsplanen, bør hun lansere en krisepakke for mat og helsefaget, skriver Andreas Viestad, grunnlegger av Geitmyra matkultursenter for barn.
AVAndreas Viestad
25. mai, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Så var barna på skolen igjen. Tiden med hjemmeskole i matte, norsk, engelsk, fysisk aktivitet og KRLE har vært lærerik. Kanskje ikke så mye for ungene, må det sies. Men for meg, og for titusenvis av andre foreldre som har måttet tre inn i rollen som lærer. Med utgangspunkt i lenker til nettsteder, lister over læringsmål og «ukas ord» har vi fått en idé om hva det kreves å skape en god skole. Og en erkjennelse av at det er rimelig begrenset hva ufaglærte formidlere får til basert på gode intensjoner og utskrifter av eposter. Koronaskolen var en unik og uønsket hendelse, en tid for hygge og frustrasjon – men ikke så mye for oppnåelse av kompetansemål.

Ennå er det for tidlig å vite hva konsekvensene av koronaskolen er for barna våre. Vi kan likevel begynne å danne oss et inntrykk: Skoleforsker Anna Cecilia Rapp og Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen er blant de mange som har advart om at hjemmeskole øker sosiale forskjeller og at det kan føre til tapt læring og utenforskap hos sårbare elever. Professor Jøran Hjelmesæth, leder for Nasjonalt råd for ernæring og forskere fra Columbia-universitetet i USA er bekymret for at en av langtidseffektene av korona er økt overvekt hos barn ved at stillesitting, isolasjon, kosemat med mye kalorier og skjermbruk har økt betraktelig.

Selv om barna er tilbake på skolen, er ikke krisa over. Kunnskapsminister Guri Melby advarer mot at skolehverdagen kommer til å se annerledes ut i lang tid. «Alle må være forberedt på at det er et redusert tilbud. Vi snakker da om et redusert tilbud på den fysiske skolen», sa hun i et intervju med VG 6. mai, samtidig som hun lovet 140 millioner kroner i nye midler til ulike digitale satsninger som skal «tette noen hull» som har blitt avdekket gjennom koronatiden.

Det blir ikke det samme som før. Men i det minste, kan vi trøste oss med, blir det ikke koronaskole. Bortsett… fra i ett fag.

I mat- og helsefaget har koronaskolen vært hverdagen i mange år. Faget som tidligere het skolekjøkken har de siste tiårene fått nytt innhold, med ambisiøse fagplaner og læringsmål. «Mat og helse er et sentralt fag for å utvikle forståelse for sammenhenger mellom kosthold og helse», heter det i LK2020, det nye læreplanverket som innføres 1. august. «I mat og helse skal elevene lære å planlegge og lage mat og oppleve måltider sammen med andre. Faget skal bidra til at elevene utvikler kompetanse til å mestre egne liv.» I den samme læreplanen understrekes det at elevene skal få mer tid til å «lage mat og tilberede måltider». «Folkehelse og livsmestring» og «Bærekraftig utvikling» er to av de overordnede tverrfaglige temaene. For å kunne mestre livet, holder det ikke bare å vite hva som er sunt, du må vite hvordan du kan ta de sunne valgene. For en bærekraftig utvikling er både matproduksjonen og kunnskap hos en ny generasjon forbrukerne helt sentrale.

Det finnes ingen nasjonale kompetansekrav til mat- og helselærerne i barnetrinnet.

Problemet er dette: Mens ambisjonene er skyhøye, slik læringsoppleggene var i epostene jeg fikk av skolen da jeg var hjemmeskolelærer, har det vært så-som-så med den praktiske oppfølgingen. I faget er det ikke hull – det er juv som må tettes: Det finnes ingen nasjonale kompetansekrav til mat- og helselærerne i barnetrinnet. Hele 78 prosent av dem som underviser i mat og helse på 1.–4. trinn mangler studiepoeng i faget; på mellomtrinnet er tallet 62 prosent, mens på ungdomstrinnet underviser over 40 prosent av lærerne i mat og helse uten fagkompetanse. De mange dyktige lærerne – med og uten formell kompetanse – som forsøker å gjøre en innsats i faget forteller om skoleledere som ikke prioriterer tid eller ressurser. Skrekkeksemplene med elever som blir bedt om å tegne en pizza i stedet for å bake den, skjuler en virkelighet som på mange måter er verre: Ostesmørbrød og posesuppe forkledd som fag.

Hvordan skal dette gå i en «ny skolevirkelighet» med økt vekt på digitale løsninger?

Statsrådene løper ned tv-studioene for å lansere krisepakker for stadig nye områder som er rammet av koronakrisen. Men for mat og helsefaget er krisen konstant, bare ytterligere forverret av «ny skolehverdag» og økt digitalisering. Hvis kunnskapsministeren mener alvor med ambisjonene i den nye læringsplanen som trer i kraft fra høsten, bør hun lansere en krisepakke for mat og helsefaget. I pakken bør det være penger. Men viktigere enn det, bør det være lærere, og en kultur for å kreve at læringsmålene i faget blir oppnådd, krav til kommuner, til rektorer, departement og direktorat. Fra vårt arbeid på Geitmyra vet vi at det funker: Mat og helsefaget kan gi unger livsmestring, matglede og kunnskap, og kan være en port inn til andre fag.

Barn fortjener å lære det de er lovet i lovverk og læreplaner. Forskere varsler om langtidseffekter på barns helse etter koronakrisen. Da er det noe veldig galt i at koronaskolen fortsetter for faget som er ment å lære barn å ta vare på helsa si. Har vi råd til en skole som ikke følger de forpliktelsene de setter til seg selv?

se mer innhold fra kategorien

KoronaLektorbloggen
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...