I 2021 mener Teknisk beregningsutvalg (TBU) at prisveksten var 3,5 prosent. Anslått prisvekst for 2022 er 2,6 prosent. Rammen for lønnsoppgjøret i fjor var på 2,7 prosent. Lønnsoppgjøret for kommunene endte i fjor på nettopp 2,7 prosent i lønnsvekst, mens lønnsveksten i undervisningssektoren i kommunene endte under dette, på 2,3 prosent.
– Tallene viser at våre medlemmer fikk en reallønnsnedgang på 1,2 prosent. Lektorer og lærere må ha reell lønnsvekst i år. Det er helt uaktuelt å akseptere nye oppgjør som gir reallønnsnedgang, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Bekymret for frafall
De to siste årene har lærere og lektorer stått i førstelinja og holdt samfunnshjulene i gang. Samtidig er det en knapphet på lektorer i videregående skole mange steder i landet.
– Mer enn 20 prosent av de som underviser i videregående skole, er ikke kvalifiserte. Vi vet også at pandemislitasjen er stor. Vi er bekymret for at mange lektorer vil falle fra. Høy kompetanse må lønne seg, sier Nyhuus.
Norsk Lektorlag jobber for en systemendring som vil ivareta lønnsutviklingen for våre medlemmer på en bedre måte.
Ingen forhold forklarer hvorfor
På dagens pressekonferanse peker TBUs leder Geir Axelsen på at utvalget ikke har avdekket noen spesielle forhold som kan forklare hvorfor undervisningsansatte kom dårligst ut i 2021. Flere journalister stilte spørsmål om dette.
TBU bekreftet at undervisningsansatte er de som har kommet dårligst ut sammenlignet med gjennomsnittet i kommunene. Nedgangen er større enn for øvrige grupper, selv når man tar hensyn til at streik i 2021 trekker årslønnsveksten ned.
– Etterslepet blir stadig større, og det er på høy tid å starte innhentingen. Vi ble definert som en samfunnsviktig gruppe under pandemien. Dagens fasit viser også hvorfor vi gikk ut i streik i fjor, sier Nyhuus.
Foto: Fartein Rudjord.