image-8
Arbeid

Høyres lærerløft

Erna Solberg og Høyre vil at det skal gi topp status å være lærer. – Da må det legges penger på bordet, mener Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
08. mai, 2013
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Skal lærernes status heves, må det legges penger på bordet. Lærere bør tjene litt mer enn andre offentlig ansatte. Det må være litt bedre å jobbe i skolen enn i et rådhus, eller et departement, sier Paulsen til Bergens Tidende.

Nye stillingsbetegnelser
Erna Solberg tok selv initiativ til nye stillingsbetegnelser i skolen for å sikre lærere andre karriereveier enn å havne i administrasjonen. I helgen vedtok Høyres landsmøte å innføre lærer II- og lektor II-stillinger i henholdsvis grunnskolen og videregående. Forslaget innebærer at friske, statlige penger vil bli stilt til rådighet, om Høyre kommer til makten etter valget i høst.

– Det er veldig bra at forslagene er såpass konkrete, og ikke bare er en festtale i en valgkamp. Utfordringen er å sørge for at midlene forblir i skolen, og ikke forsvinner inn i de kommunale budsjettene og etter hvert blir borte i det store sluket, sa Gro Elisabeth Paulsen da forslagene ble kjent før helgen.

Kostbar videreutdanning
Erna Solberg nevner som eksempel i Bergens Tidende at lærere bør kunne gjennomføre et doktorgradsløp, etter å ha arbeidet noen år i skolen, og at det bør føre til lønnsøkning.

– Høyres forslag er vi positive til. Men før vi begynner å snakke om at doktorander skal arbeide med undervisning, må vi sikre kvaliteten på de som tar fireårig lærerutdanning, og vi må sørge for at det ikke går inflasjon i mastergraden. Vi er redde for at mange med mastergrader med liten faglig tyngde havner i skolen, fordi det er et politisk ønske, sier Paulsen.

– Det må stilles knallharde kvalitetskrav til utdanningen, et kosmetisk løft er vi ikke for, sier hun.

Skolepakkefiaskoen
Skolepakkene, som daværende undervisningsminister Trond Giske sto bak, kaller Paulsen «en fiasko». Hun beskriver pakken som en «permanent forverring av arbeidstidsordningene, ledsaget av et midlertidig lønnsløft som for lengst er spist opp.» Statistikken viser at lærere med mer enn fire års utdanning i gjennomsnitt tjener 30.000 kroner mindre enn andre offentlig ansatte. Samtidig understreker Paulsen at det ikke bare er snakk om penger, men også om et interessant fagmiljø, fleksibel arbeidstid og muligheten for hjemmekontor, sier Paulsen.

– Jeg håper Erna Solberg lykkes, og da følger forhåpentligvis flere politikere etter, avslutter hun. 

Relaterte lenker

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
videreutdanning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...