Portrettbilde av Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag. Foto: Fartein Rudjord.
Lønn

Høy kompetanse må lønne seg

– Vi er opptatt av at norsk skole skal være best mulig. Pandemien har ført til en stor slitasje på mange som jobber i skolen. Det er helt nødvendig med et lønnsløft for å beholde og rekruttere lektorer i skolen, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
11. februar, 2022

Norsk Lektorlags leder Helle Christin Nyhuus deltok på Akademikernes inntektspolitiske konferanse torsdag 10. februar med tittelen «Den norske supermodellen».  

Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg innledet konferansen med å trekke frem at offentlig sektor må lokke til seg høy kompetanse med lønn.

– Både stat, kommune, og sykehus sliter med å tiltrekke seg kompetanse. De trenger et nødvendig lokalt handlingsrom til å bruke lønn til å rekruttere, sa hun.

Bekymret for andelen lektorer i skolen

Randeberg pekte i innlegget sitt på blant annet at andelen lektorer i skolen blir mindre. Denne bekymringen deler Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.

– Vi er bekymret for rekrutteringen til yrket. Mange lektorer har forlatt skolen for å tilby sin arbeidskraft til andre arbeidsgivere, sier Nyhuus.

Samtidig er det mangel på utdannet arbeidskraft i undervisningssektoren.

– For å møte lærermangelen, ansetter arbeidsgivere ufaglærte og undervisningspersonale uten nødvendige kvalifikasjoner. Denne utviklingen må vi snu, understreker Nyhuus.

Pandemien har også understreket hvor viktig lærerstanden er for å holde samfunnshjulene i gang.

– Våre medlemmer har jobbet ekstra hardt under pandemien, og har strukket seg langt. Vi har forventinger om at de må få en reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør, sier lektorlagslederen.

Frontfagsmodellen som norm, ikke tvang

På Akademikernes konferanse ble frontfagsmodellen debattert.

– Den sentrale lønnsdannelsesmodellen fungerer ikke for Lektorlagets medlemmer. Norsk Lektorlag mener at lektorer kan få bedre lønn med et systemskifte hvor lektorer forhandler om lønn gjennom kollektive lokale forhandlinger, slik andre kommunalt ansatte med tilsvarende utdanningsnivå gjør, sier Nyhuus.

Tonje Leborg, som er forhandlingssjef i Norsk Lektorlag og som leder Akademikerne kommune, deltok på konferansen med et innlegg om hvordan frontfaget fungerer i kommunal sektor.

– Kommunene trenger riktig kompetanse. Et av verktøyene er lønn. I kommunene har vi i prinsippet et system som fungerer. Vi har lokale lønnsforhandlinger for alle med høyere akademisk utdanning, men dessverre gjelder det ikke lektorene. Denne gruppen må forholde seg til de sentrale forhandlingene, sa Leborg i sitt innlegg.

Lønnsoppgjøret sparkes i gang i midten av mars for privat sektor. Offentlig sektor forhandler i april, med frist 1. mai.

Foto: Fartein Rudjord

se mer innhold fra kategorien

Lønn
kompetanselønnsoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Lønnsoppgjøret i staten: Stor avstand mellom partene
– Avstanden mellom partene var så stor at vi nå er nødt til å få hjelp fra Riksmekler for å komme i mål med en ny hovedtariffavtale, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.
Lønn
Akademikerne bryter lønnsforhandlingene med Oslo kommune
– Kommunens tilbud var ikke godt nok, sier forhandlingsleder Erik Graff.
Lønn
Lønnsoppgjøret: Bryter forhandlingene i kommunal sektor
– Vi gikk inn i forhandlingene med et ønske om å komme til enighet, men nå trenger vi hjelp av Riksmekleren, sier Tonje Leborg, leder for Akademikerne kommune.