image-6
Om Norsk Lektorlag

Ga utdanningspolitikerne innspill om fornying av Kunnskapsløftet

- Vi vil berømme regjeringen for en stortingsmelding som legger tydelig vekt på faglig progresjon. For å få til en god fornyelse av Kunnskapsløftet er det nødvendig å se hele skoleløpet under ett, og å få bedre sammenheng mellom fag og fagområder. Færre kompetansemål i fagene slutter vi opp om, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
10. mai, 2016
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

10. mai deltok Helgesen på KUF-komiteens høring om stortingsmelding 28 «Fag – Fordypning – Forståelse» på Stortinget. Skoleorganisasjonene virket stort sett samstemte i sitt syn på stortingsmeldingen under høringen. Med unntak av Skolelederforbundet advarte eksempelvis samtlige organisasjoner mot forslaget om å øke fleksibilitet i fag- og timefordeling fra 5 til 10 prosent.

Helgesen betegner prosessen så langt som god. Sentrale innspill fra Lektorlaget fra høringen etter Ludvigsenutvalgets utredninger er fulgt opp i stortingsmeldingen. Blant annet beholdes de grunnleggende ferdighetene. Disse skal videre integreres kun i fag de er relevante for, og i tillegg skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene. Regning og digitale ferdigheter nevnes spesielt i så måte. «Ferdighetene skal fortsatt integreres i kompetansemålene i fag, på fagenes premisser, der hvor det er relevant» skriver Kunnskapsdepartementet i stortingsmeldingen.

Kunnskapsdepartementet har også lyttet til Lektorlagets advarsel om å ikke legge inn sosial og emosjonell kompetanse inn som kompetansemål i fagene. I stedet skal skolens arbeid med slike kompetanser ivaretas via generell del av læreplanen, som også skal revideres.

Sier ja til flere eksamener i grunnskolen
Norsk Lektorlag støtter regjeringens forslag om obligatorisk eksamen etter 10. klasse i norsk, engelsk og matematikk.

– Vi tror dette vil gi elevene god læring, lærerne større faglig trygghet og at det vil sikre objektiv sluttevaluering. I tillegg støtter vi forslaget om praktisk-muntlig trekkeksamen i mat og helse, musikk, kunst og håndverk og kroppsøving, forteller Helgesen.

Ønsker en sterkere yrkesretting
I høringen tirsdag påpekte Helgesen også flere områder hvor Norsk Lektorlag er uenig i departements vurderinger. Spesielt trakk Helgesen fram forslaget om yrkesretting av inntil 30 prosent av læreplanen i fellesfagene for yrkesfaglige program. Dette vil ikke være nok.

-Vi trenger en tydelig yrkesretting av læreplaner i fellesfagene i de yrkesfaglige programmene, ikke bare i matematikk og naturfag, men også i engelsk, norsk og samfunnsfag. Dette er viktig for elevenes opplevelse av relevans, yrkesidentitet, yrkesstolthet, motivasjon og muligheten for at flest mulig skal fullføre og bestå, sier Helgesen.

Hun advarte mot at slik yrkesretting både kan bli problematisk og urealistisk hvis de felles fagene også skal være studieforberedende.

– Fagene har få timer, og nytte- og praksisorientert undervisning lar seg dårlig kombinere med forberedelser til akademiske studier og teoretisk tilnærming. Det er også vanlig å slå sammen klasser på tvers av programområdene. Vi foreslår at påbyggingskurset utvides fra ett til to år. For mange elever begynner på påbygging fordi de ikke får lærlingeplass, uten å ha planer om å studere. Et altfor stort antall faller fra og stryker. Ved å utvide vil man gi dem tid og større muligheter til å lykkes og bli reelt studieforberedt, sier Helgesen.

Lang vei videre
I stortingsmeldingen skriver departementet at de vil legge opp til å fornye Kunnskapsløftet i «nært samarbeid med fagmiljøer og representanter for lærere, skoleledere og skoleeiere. En bred involvering vil bidra til legitimitet og til å sikre lokalt eierskap til læreplanverket, endringer og målsettinger».

Marianne Aasen i KUF-komitéen (Arbeiderpartiet) ba i høringen organisasjonene om innspill til hvordan den kommende prosessen for læreplanrevisjoner burde være.  Hun viste til tidligere runder med læreplanrevisjon hvor resultatet kan sies å bære preg av for mange kompromisser.

-Vi mener det er naturlig at arbeidet med revisjonen av læreplanene starter hos fagfolk, i fagmiljøene i skolen og i lærerutdanningene. Disse må kunne levere begrunnede forslag, og så må våre folkevalgte kunne ta en endelig avgjørelse, sa Helgesen under høringen tirsdag.

Kunnskapsdepartementet legger opp til en grundig prosess videre. Det skal nedsettes læreplangrupper som skal være «bredt og hensiktsmessig sammensatt av lærere med praktisk erfaring fra skolen og andre med faglig og fagdidaktisk kompetanse.»

– Vi har mange engasjerte fagfolk blant våre medlemmer. Spesielt ser vi for oss at relevante fagutvalg kan spille en rolle i dette. Uansett vil vi i Norsk Lektorlag følge det videre arbeidet med læreplanrevisjoner nøye framover, avslutter Helgesen.

Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Om Norsk LektorlagUtdanning
fagfornyelsenKunnskapsløftet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Om Norsk Lektorlag
Helle Christin Nyhuus er ny leder i Norsk Lektorlag
Helle Christin Nyhuus ble enstemmig valgt som ny leder av Norsk Lektorlag under Norsk Lektorlags landsmøte fredag 19. november 2021.
Om Norsk Lektorlag
Rita Helgesens landsmøtetale 2021
Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen åpnet landsmøtet 2021.
Om Norsk Lektorlag
Lektorkonferansen 2021: Se den her!
Fullføringsreformen legger opp til større valgfrihet og mer dybdelæring som skal føre til bedre studieforberedthet. Er det riktig oppskrift?