I regjeringens budsjettforslag for 2026 vil midlene til fullføringsreformen ikke lenger bli øremerket, men skal legges i budsjettrammene til fylkeskommunene .
– Fullføringsreformen er allerede underfinansiert. Skal vi lykkes med å få flere elever til å fullføre, må det en større satsing til og midlene bør øremerkes. I går kom nyheten om at fraværet i videregående skole er på vei opp. Det er en advarsel om at det må satses mer i videregående skole, ikke mindre. Det må politikerne må ta på alvor, sier Nyhuus.
Smører midler til videreutdanning tynt ut
Regjeringen har endret kompetanseutviklingssystemet for de som jobber i skolen. Denne ble faset inn fra denne høsten, og skal dekke flere yrkesgrupper enn det gamle systemet.
Regjeringen foreslår 2,9 milliarder på ulike kompetansetiltak rettet mot lærere og andre som jobber i skolen.
– Elevene og samfunnet trenger oppdaterte lektorer og lærere. Det er selvfølgelig positivt at flere yrkesgrupper i skolen skal få tilbud om videreutdanning, men Lektorlaget er skeptisk. Konkurransen om midlene blir tøffere, så lenge ikke ordningen også gir et økonomisk løft, sier Nyhuus.
Nyhuus mener også gode etter- og videreutdanningstilbud er viktig i kampen om å rekruttere og beholde lærere i skolen. En ny ordning for videreutdanning hvor midlene blir spredt ut på flere, er et dårlig signal, sier hun.
Dårlig kommuneøkonomi rammer skolen
Kommunene og fylkeskommunene har hatt en stram økonomi de siste årene, noe man har merket i klasserommene.
Regjeringen foreslår å gi kommunesektorens frie inntekter en realvekst på 4,2 milliardenr kroner sammenlignet med 2025. Av dette er 2,9 milliarder kroner bundet opp til merkostnader for demografiendringene i befolkningen. Det gir en reell økning på 1,3 milliarder kroner fordelt på kommuner og fylkeskommuner.
– Utfordringer med endret demografi, krav til effektivisering av tjenestetilbud og svekket driftsresultat for kommunene over flere år, gjør at vi frykter at denne økningen ikke er nok til den nødvendige styrkingen som skolebudsjettene trenger, sier Nyhuus.
Mer til veiledning av nye lærere
Tilskuddsordningen for veiledning av nyutdannede lærere i barnehage og skole er foreslått økt med 75 millioner kroner.
– Det er godt at denne posten økes. Det er viktig at nyutdannede får veiledning når de begynner å jobbe i skolen, sier Nyhuus.
Eksamen er viktig
Departementet foreslår å styrke arbeidet med eksamen og vurdering med 8 millioner kroner .
– At regjeringen vil gi mer til arbeidet med eksamen og vurdering, er bra. Det er viktig at tilliten til eksamen består. Vi trenger kvalitetssikringen som sentralgitte eksamener og eksterne sensorer gir, sier Nyhuus.
Millioner til lesing i grunnskolen
I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å bevilge over 200 nye millioner kroner for å øke leseferdighetene til barn og unge, og skape leselyst og leseglede. Totalt vil regjeringen bruke minst en milliard kroner ekstra på satsingen de neste fire årene.
– Det er positivt at regjeringen vil fortsette å satse på lesing. Samtidig er det viktig at elevene også får kvalifiserte lærere til å gjennomføre lesesatsningen, sier Nyhuus.