«Med rett til å mestre», er tittelen på NOU 2019:25. Tiltakene som Lied-utvalget foreslår i utredningen skal hjelpe elevene til å mestre opplæringen i videregående skole, slik at de blir bedre kvalifisert og rustet for videre utdanning, arbeidsliv og aktiv samfunnsdeltakelse. Fremmedspråk blir ikke ansett som viktig i denne sammenhengen. Et av de mest sentrale tiltakene i utredningen går ut på å redusere timetallet i fremmedspråk, til fordel for engelsk og andre programfag.
I strid med offentlige uttalelser og strategier
For norsk næringsliv, som jevnlig melder om et stort behov for ansatte med gode språk- og kulturkunnskaper utover engelsk, er dette svært problematisk. Tiltaket er en fallitterklæring mot regjeringens tysklandstrategi, der det fastslås at Norge trenger mennesker med gode språkkunnskaper, både innenfor næringsliv og akademia.
I Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) står det at etter fullført videregående opplæring skal elevene kunne kommunisere på minst to fremmedspråk. Det samme gjelder for regjeringens strategi for samarbeidet med EU 2018-2021, der det fastslås at språkopplæring i sentrale europeiske språk skal ivaretas. Med et redusert timetall i fremmedspråk vil dette ikke være tilfellet.
Utredningens kompensasjonsforslag veier ikke opp for kutt
Utvalget ønsker å kompensere det reduserte timetallet med tiltak som tidlig start med fremmedspråk og innføring av fremmedspråk på fag- og yrkesopplæring. Dette er veldig gode tiltak, men ingen nye forslag. Det har vært snakk om tidlig start med fremmedspråk allerede i en årrekke, og det vil kreve nye strukturer i dagens skolesystem for å implementere dette. Med dagens lærerstokk, lærerutdanning og skolesystem er dette urealistisk, og forslagene vil på ingen måte kunne veie opp for kutt i timetallet.
Færre timer, men like omfattende læreplan
Samtidig som Lied-utvalget foreslår et redusert timetall for fremmedspråk, skal de nye læreplanene, Fagfornyelsen, innføres i norsk skole fra neste skoleår. Læreplanene skal være mer relevante og fremtidsrettede, grunnleggende ferdigheter videreføres og nye kompetansemål og tverrfaglige temaer innføres. Læreplanene blir på ingen måte slankere, tvert imot, og det nye forslaget vil føre til at fremmedspråkene skal jobbe mot de samme målene, men med færre timer.
Med rett til å fullføre?
Det har vært lite debatt om Lied-utvalgets utredning i offentligheten – Koronasituasjonen får ta sin del av skylden for det. Det er uheldig at denne saken nå kan komme til å bli avgjort på bakrommet, noe som vil få store konsekvenser, ikke bare for fremmedspråk, men for videregående utdanning generelt.
Retten til å ta videregående utdanning er et viktig prinsipp i norsk utdanningsløp. Utvalget foreslår nå at denne retten skal endres. Forslaget går ut på at retten ikke lenger skal knyttes til tid, men at det skal være en rett til å fullføre. Det vil i prinsippet frata elevene alt ansvar for å prestere faglig, og legge et enda større ansvar over på lærerne. Hvis så er tilfellet, hvordan skal fremmedspråklærerne kunne gi tilstrekkelig undervisning med et redusert timetall?
Hva slags videregående skole vil vi ha i fremtiden? Hvilken kompetanse ønsker vi at elevene skal gå ut med etter fullført skolegang? Fremmedspråk foreslås redusert til et minimum, på tross av at det er et viktig fag for elevenes dannelse og et av de viktigste fagene for å forstå sin egen kulturelle identitet.
Relevante lenker:
- NOU 2019:25 «Med rett til å mestre»
- Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)
- Norge i Europa. Regjeringens strategi for samarbeidet med EU 2018-2021
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.