Leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, åpnet Lektorkonferansen 2019. Hun poengterte at skolen skal forberede elevene for videre samfunns- og arbeidsliv, og at dette ikke er mostandsfritt.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner stilte til intervju med journalist og ordstyrer Aslak Bonde. Bonde spurte statsråd Sanner direkte om hvordan han forholder seg til at enkelte ønsker konkrete pensumlister i fagene, og at en har valgt å beholde kompetansebaserte læreplaner også for Kunnskapsløftet 2020.
– Om læreplanene ga pensumlister, ville de bli fort utdaterte. Kompetansemålene skal også være tydelige slik at de er lette for lærerne å forholde seg til, sa Sanner.
Statsråden trakk spesielt fram betydningen av skolens doble samfunnsrolle.
– Skolen skal både utdanne og gi elevene dannelse, forberede elevene til arbeidslivet og også selve livet. De skal lære seg demokrati og medborgerskap. Fagfornyelsen er en respons på samfunnsutviklingen. Man skal videreføre Kunnskapsløftet fra 2006, men noe må også endre. Facebook kom for eksempel ikke før i 2007, og det sier en del om hvordan samfunnet har utviklet seg. Fagfornyelsen er også et svar på skolens behov for mindre stofftrengsel i læreplanene, sa Sanner.
Foreldregenerasjonen er generasjon prestasjon
– Ungdommer i dag, ofte kalt generasjon prestasjon, er en konsekvens av oss foreldre. Det er foreldre som er generasjon prestasjon. Foreldre som sier: Du kan bli akkurat hva du vil! Det er i realiteten ansvar for egen lykke på allerede høye skuldre, sa lektor Kristin Ask i sitt innlegg.
Ask mener åpenheten om psykisk helse fungerer som et tveegget sverd, og at mange elever diagnostiserer seg selv.
-Elevene i dag har eksamensangst, sosial angst, de er ikke bare nervøse. De blir opplært i diagnoser. De med særskilte behov og tunge diagnoser bør få et eget tilbud. Noen faller fra, mens noen strever seg syke. Da hjelper det ikke at enkelte foreldre beskriver karakterer fem som et problem, sa Ask.
Lykkereise og lykkebrist
Psykolog Trygve Børve snakket om at vi må øke elevenes evne til å håndtere livet.
– Mange elever er ikke villige til å oppleve ubehag for å lære noe. De har en forventning til livet, ofte skapt at foreldrene. De tror at livet bør være en lykkereise, men det de da opplever er en lykkebrist. Livet blir ikke slik de trodde det skulle være. Symptommengden er som før, men evnen til å tåle har blitt dårligere, sa Børve.
