image-2
Arbeid

Arbeidstidsavtalen forlenges uten endringer

Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet SFS 2213 forlenges uten endringer ut 2021. Norsk Lektorlag ville ha slutt på timekuttene, men ble ikke hørt.
AVRedaksjonen
09. desember, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Dette har vært krevende forhandlinger. For oss var det svært viktig å få stanset den uholdbare praksisen med timekutt. Vi kunne ikke godta KS’ tilbud. Partene stod så langt fra hverandre at det var umulig å bli enige om en ny avtale, uttaler Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen, som ledet forhandlingene for Norsk Lektorlag.  

Norsk Lektorlag ville i sitt første krav verne tid til undervisningen med for- og etterarbeid, og var også opptatt av å styrke det lokale handlingsrommet. Samtidig la man i forhandlingene vekt på å beholde den lokale forhandlingsretten på skolenivå, og å ikke øke arbeidstiden på skolen.

– For Norsk Lektorlag har det vært viktig å beholde retten til å avtale gode løsninger på den enkelte skole i lokale forhandlinger. Vi har blitt enige om å forlenge arbeidstidsavtalen uten endringer i to nye år, uttaler seniorrådgiver og forhandlingsansvarlig for KS-området Tonje Leborg.

Leborg mener dagens arbeidstidsavtale fungerer godt nok. Derfor var Norsk Lektorlag ikke villig til å gå inn på andre modeller som ble foreslått av KS.

– Norsk Lektorlag ønsket ikke at forhandlingene skulle tas med inn i hovedoppgjøret til våren. Med forlengelsen beholder vi i alle fall handlingsrommet i dagens arbeidstidsavtale. Nå er det viktig å få ro i skolen og tid til å sette i gang det viktige arbeidet med innføringen av de nye læreplanene i Fagfornyelsen, avslutter Rita Helgesen.

I sitt krav nummer to var Norsk Lektorlag og de øvrige Akademikerforeningene opptatt av å stanse timekuttene. Kravet foreslo derfor å avtalefeste en definisjon av undervisningsbegrepet og at undervisningspersonalet som er satt til å undervise etter alle kompetansemålene i et fag, må råde over alle timene fagets læreplan legger opp til. Av hensyn til forhandlingene ble partene enige om å ikke offentliggjøre krav og tilbud underveis. Norsk Lektorlag/Akademiker-foreningene offentliggjør nå sitt krav nummer to (nedenfor):

«KS bruker fagfornyelsen som et argument for å gi skoleledere større myndighet over arbeidstiden til lærere» Slik beskrev KS’ avis Kommunal Rapport det første tilbudet fra KS. Foto: faksimilie fra Kommunal Rapport 5. desember. 

Vedlegg:

SFS 2213 – Særavtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

Krav nr. 2

fra

Norsk Lektorlag, NITO, Tekna, Samfunnsøkonomene, Econa, Samfunnsviterne Naturviterne, Norges Farmaceutiske Forening og Norges Juristforbund.

25.11.2019

Krav nummer 2 fra Akademikerforeningene

Fagfornyelsens overordnede del slår fast at «Elevenes læring og utvikling skal stå i sentrum for skolens virksomhet.». Det må derfor ikke være tvil om at undervisning er lærerens kjerneoppgave. Alt annet arbeid må bygge opp under god undervisning – dette krever tillit til lærerens kompetanse og individuelle skjønn.

Overordnet del fastsetter videre: «Utøvelse og utvikling av det profesjonelle skjønnet skjer både individuelt og sammen med andre. Faglig dømmekraft forutsetter også jevnlig oppdatering.» Det må altså settes av nok tid til individuelt arbeid og faglig oppdatering. Et funn i lærerrollerapporten fra 2016 viser at samarbeid ofte fører til økt arbeidsmengde for lærere, og at samarbeid kan være både belastende og avlastende. Samarbeid og fellesskap er altså ikke alltid svaret på utfordringene lærerne og skolen står overfor.

72 % av Norsk Lektorlags medlemmer svarer i en fersk medlemsundersøkelse at fellestiden på skolen ikke brukes til aktiviteter som styrker kvaliteten på undervisningen. Bare om lag halvparten av de tillitsvalgte rapporterer at de blir tilstrekkelig involvert i planleggingen av innholdet i planleggingsdagene. Tillitsvalgtes rett til innflytelse på arbeidshverdagen må presiseres i arbeidstidsavtalen.

På grunnlag av dette krever Akademikerforeningene følgende endringer i arbeidstidsavtalen:

3. Innledning

Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig, og Lærerne har ansvar for å bidra til en positiv samhandlingskultur og samarbeide slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert.

 Å gi elevene god undervisning er skolens og undervisningspersonalets kjerneoppgave. Med undervisning menes opplæring av og arbeid sammen med elever som

  • tar utgangspunkt i fagets læreplan
  • er en del av undervisningspersonalets pedagogiske opplegg
  • medfører for- og/eller etterarbeid
  • danner grunnlag for vurdering i faget

Undervisningspersonale som er satt til å undervise etter alle kompetansemålene i et fag, må råde over alle timene fagets læreplan legger opp til.

Skoleleder spiller også en helt sentral rolle for lærings-, utviklings- og utdanningsarbeidet. Anerkjennende og forpliktende samspill mellom skoleeiere, andre ledere, tillitsvalgte, kollegiet og støttetjenester er nødvendig for at man sammen kan bidra til god utdanningsledelse.

4. Arbeidsåret

a. Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes etter forhandlinger mellom partene lokalt og med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager som ligger inne med à7,5 timer pr. dag. Forhandlingene føres enten på den enkelte skole eller på kommune-/fylkeskommunenivå. Innholdet i planleggingsdagene drøftes med de tillitsvalgte og det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanse­utvikling, samarbeid med kolleger m.m.

5. Arbeidstid

5.1          Organisering av arbeidstiden

Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser.

Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. For å få til et meningsfylt samarbeid, må det også sikres tid til individuelt arbeid. 

Vedlegg 1

*Når det faktiske antall elever i klassen er 1-15, økes årsrammen med 52,5/70 timer. Når det faktiske antall elever i klassen er over 28, senkes årsrammen med 52,5/70 timer.

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
arbeidstidarbeidstidsavtaletimekutt

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...
Arbeid
Digitalisering må støtte god opplæring
Regjeringen skal lage en ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Digitalisering må være et middel for å få høy kvalitet i opplæringen, ik...
Arbeid
Vanskelig vurdering i vår
Avlyst eksamen og ingen fraværsgrense gir utfordringer i klasserommet og i vurderingsarbeidet. – Det kan bli mye ekstra jobb for lærere og lektorer fram mot sommeren, sier Helle Christin Nyhuus, leder...