image-10
Lektorbloggen

Aldri fornøyd

En vanlig kritikk mot lærerne er at vi klager på alt, og det er det jo ingen grunn til.
AVLiv Cathrine Krogh
30. august, 2021

Når lønnsnivået ligger godt under OECD-snittet, både for lærere og sammenliknet med grupper med tilsvarende utdanning, er det viktig å huske på at vi isolert sett tjener veldig godt i Norge sammenliknet med andre land. Ikke klage på det. Vi hadde hatt råd til veldig mye om vi hadde bodd et annet sted.

Når vi blir utstyrt med læreplaner som ber oss drive utforskende læringsaktiviteter, tverrfaglighet og dybdelæring, mens de måler resultatene av denne opplæringa med instrumentelle internasjonale tester som konkluderer med at pærer er bedre enn epler, da er det bare å takke for oppmerksomheten. Ikke klage.

Når regjeringen prioriterer lærerne i vaksinekøen i juni, i stedet for seinest da FHI anbefalte det i april, og prioriteringa er så halvhjertet at de fleste kommunene ikke får det med seg før i august. Da er det viktig å være fornøyd. Ikke klage.

Ja, vi har mye fritid om sommeren, men på årsbasis akkurat like mye eller lite fritid som andre ansatte. Noen av oss tror at om det hadde gått an å formulere arbeidstidsavtalen vår litt enklere, så hadde andre folk også skjønt hvordan den henger sammen, men da glemmer vi de som er kronisk besatt av den lange lærerferien, som de kaller det. De trigges hver gang vi forhandler lønn eller det er noe med unga som de synes skolen har skylda for. Vi skal egentlig finne oss i hva som helst fordi vi har denne ferien. Ikke klage.

Ja, vi har fleksibel arbeidstid. I likhet med de fleste andre ansatte med samme utdanningslengde. Derfor skal vi ikke klage når vår arbeidsgiver tolker dette dithen at vi ikke skal ha betalt for ekstraarbeid?

Ja, vi har verdens beste jobb. I hvert fall de av oss som har havnet på rett hylle. Det gjelder for så vidt alle som har havnet på rett hylle. Er det derfor vi ikke skal klage når den hylla er for full eller tom eller ikke passer langs den veggen lenger?

Dessuten klager vi ikke. Ordvalget er i seg selv en hersketeknikk. En annen er den der vi får beskjed om at problemer ikke finnes. Det er kun snakk om utfordringer. Fint det. Alt kan bli bedre. Jeg kjøper den og fastholder at vi ikke klager, men utfordrer.

Og hvorfor skulle vi ikke utfordre? Det er da ganske dust å stå taus mens det ene eller andre åpenbart kan bli bedre. Er det noen profesjonsutøvere som i det hele tatt gjør det? Holder kjeft og er deilig, liksom? Nikker pent på jobbintervjuet når sjefen sier framoverlent, og det var det? Mumler at joda, skolepolitikeren, -forskeren, -byråkraten, -eieren eller -lederen som aldri har stått i et klasserom eller gjorde det i tre kvarter for flere reformer siden, har helt rett i sine antakelser om hvordan og med hvor mange klasserommet kan innrettes. Ja jøss.

Inntil skolemyndigheter og -eiere legger fra seg den leie uvanen de har med at de nedprioriterer lærere og ikke engang skjønner hvordan (eller hvorfor ikke) de skal måle eller slutte å nedvurdere det vi driver med. Jo, da vil nok fortsatt både de og andre toneangivende folk fortsette å tillate seg å kalle oss plage- eller klageånder med for mye fritid.

Og inntil de samme folka skjønner at det er ingen yrker, absolutt ingen, som er så sett av barn og unge, og at dårlig behandling synes og har innvirkning på rekruttering. Jo, da kan de gnåle om at det er vår oppgave å framsnakke dette yrket så mye de vil.

Jeg hører ikke hva de sier. Jeg er nemlig altfor opptatt med å saumfare partiprogrammene etter lovnader om redusert klassestørrelse, konkurransedyktig lønn, mindre målstyring og mer veiledning av nyansatte, og et mer bevisst forhold til hva digitalisering kan brukes til i opplæringssammenheng.  

Foreløpig er jeg skuffet. Tabellen til slutt er av den enkle sorten og angår de første sakene jeg kom på da jeg bestemte meg for hvilke skolesaker som er viktigst. Tar gjerne tilbakemeldinger om glipper: det er vanskelig å sammenlikne partiprogram, også fordi noen er vanskeligere å lese (og skrevet uten tilgang på skolefolk?). Spørsmålstegn betyr at saken mangler eller at jeg ikke har funnet noe om den. Det finnes mange andre viktige saker. Lag tabell. Godt valg!

Dette innlegget er publisert på bloggen Gammal sur lektor 17. august 2021.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
arbeidsforholdarbeidstidpolitikkvalg

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...