image-3
Arbeid

Å utdanne mennesker, ikke maskiner

Norsk Lektorlag i samarbeid med fylkeslaget i Oslo inviterte til seminar om kunstig intelligens i skolen og fylte lokalet. – Vi kan ikke la den enkelte kommune ta hånd om utviklingen, sa Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
15. februar, 2023

Utviklingen av kunstig intelligens går i et rasende tempo. Det har gjort det krevende for skolene, skoleeiere og nasjonale myndigheter å holde tritt. Chatboten ChatGPT seilte opp som hett diskusjonstema før jul og har holdt temperaturen siden.

Norsk Lektorlag Oslo inviterte 14. februar til uformelt ettermiddagsseminar om bruk av ChatGPT og kunstig intelligens i skolen. Responsen på temaet har vært stor, og Lektorlaget ser på hvordan vi kan følge opp temaet med et webinar.

Venter på regjeringens digitale strategi for skolen

Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus understreket at det må nasjonale føringer til for å sikre riktig, trygg og hensiktsmessig bruk av kunstig intelligens i skolen.

– Vi kan ikke la den enkelte kommune ta hånd om utviklingen, slik de har gjort med utbyggingen av den digitale infrastrukturen i skolene. Den forutsettes å fungere like godt overalt, men mange steder bygges det på en vaklende grunnmur. Da må vi bruke ressursene på å rydde opp og reparere. Slik Kunnskapsdepartementet har beskrevet at man ønsker å gjøre, i det varslede arbeidet med digital infrastruktur, sa hun.

– I arbeidet med generativ KI forventer vi at Kunnskapsdepartementet har hånden på rattet, for å føre utviklingen i den retningen vi mener er nødvendig, poengterte hun.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Sindre Lyse (Ap) høstet applaus da han understreket at skriving er og skal fortsette å være en sentral del av opplæringen. Han tok også opp hvor viktig det er for skolen å ha en solid digital grunnmur.

– Skal skolen kompensere for ulikhetene mellom elevene, må vi ha en digital grunnmur som er solid og legger forutsetningene for til rette for at elevene får like muligheter til å lykkes i opplæringen, sa han.

Lektorlaget har vært tydelige ovenfor Kunnskapsdepartementet om utfordringer med kunstig intelligens i skolen som må adresseres på kort sikt:

Hvordan bør ChatGPT brukes i skolen i dag? Hva med personvern, gratisprinsippet og metodefriheten? Ikke minst, hvordan skal vi vurdere elevenes arbeid, både under opplæring og i eksamenssituasjon?

Man må også se på det større bildet nokså raskt, mener hun. Blant annet hvordan utfordrer den nye teknologien utviklingen av grunnleggende ferdigheter, hvordan ivaretar vi kritisk tenkning i demokratiet, hva med kildeforståelse og opphavsrett.

Vi er midt i et paradigmeskifte

Jonas Engestøl Wettre leder Teknologirådets prosjekter om kunstig intelligens. Han forklarte en lydhør sal hvordan teknologien som ChatGPT består av er bygd opp.

– Vi kaller dette et paradigmeskifte innen kunstig intelligens, sa han.

Wettre forklarte at ChatGPT består av tre modeller, med GPT-3 i bunn. Oppå den ligger en ekstramodell som heter Instruct GPT som gjør at modellen er god til å fortsette å skrive for deg, svare på instruksjoner og gjøre ting den blir bedt om å gjøre. Oppå der ligger det en etikkmodell. Hva er greit å skrive, hva er ugreit, hva skal du holde deg unna å si noe som helst om.

Han sa også at ChatGPT alltid vil gi deg et svar, og hvis den ikke har et svar, finner den på noe.

Øystein Hageberg, hovedtillitsvalgt i Oslo kommune og lektor på Ulsrud videregående, sammenliknet dagens situasjon med den raske utviklingen innen KI med den industrielle revolusjon.

– Dette er den store digitale revolusjonen. Dette løfter produksjonen på sikt på veldig mange områder. Dette vil også transformere skolen og det må vi gjøre noe med, sa han.

– Som KI trenger enorme tekstmengder for å virke, trenger skolen enorm empiri for å finne gode løsninger, og den empirien er det vi som samler inn og besitter, la Hageberg til og viste til lærernes viktige rolle.

Bruke digitale verktøy der de er egnet

Liv Cathrine Krogh, førstelektor Universitetet i Sør-Norge og leder av Norsk Lektorlags fagutvalg for norsk, snakket om digitalisering i klasserommet sett fra en språklærers ståsted.

Krogh poengterte at det vi setter bort, blir vi dårligere til, særlig om vi setter det bort før vi kan det.

– Vi har allerede satt bort konsentrasjonskrevende lesing i noen år, og nå står altså den konsentrasjonskrevende skrivinga for tur. En høyere andel funksjonell analfabetisme fører ikke til framskritt, selv om også jeg skjønner at KI kan hjelpe en analfabet i nuet, sa hun.

– Jeg er opptatt av at vi ikke skal bruke digitale verktøy til aktiviteter de ikke er egnet til, men bruke dem der det er de som er egnet, la hun til.

Øystein Gilje er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Han snakket om hvilke konsekvenser kunstig intelligens har for vårt syn på læring, kunnskap og vurdering.

– Poenget her er at det er en spenning. Den spenningen adresserer Gert Biesta når han snakker om utdanning som system. Utdanningens funksjon er tredelt: Vi skal sosialisere, vi skal sertifisere, og vi skal skape mennesker – vi skal subjektivere. Det viser hvilken spenning vi står i. Vi står i et sertifiseringsansvar og lurer på: Hvem er det vi sertifiserer?

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
digitalisering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Personvern i skolen må bli bedre ivaretatt
Den raske digitaliseringen i samfunnet og i skolen har gått ut over personvernet, ifølge personvernkommisjonen. Norsk Lektorlag ønsker en felles digital tjeneste for vurdering av læremidler, hvor kval...
Arbeid
Oslo: Forhandlingsrett om arbeidstidsavtalen på skolen
Norsk Lektorlag har lenge jobbet for å få fulle rettigheter som fagforening i Osloskolen. I fjor kom vi et godt stykke på vei da vi fikk såkalt tilslutningsavtale. Det vil si at din lokale arbeidsplas...
Arbeid
Kvalifiserte lærere et viktig premiss for kvalitetsutvikling
Kvalitetsutviklingsutvalget har levert en delinnstilling som beskriver svakheter og styrker ved dagens system for kvalitetsvurdering i skolen. Utvalget peker blant annet på at det er for mange ikke-fa...