Noen arbeidsgivere bryter i sin intervjupraksis med grunnleggende prinsipper og lovbestemmelser om organisasjonsfrihet, diskriminering og personvern.
Diskrimineringsvern
Arbeidsmiljølovens kapittel 13 gjelder vern mot diskriminering. Diskriminering på grunn av politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er forbudt (§ 13-1 og § 13-2). Forbudet gjelder alle sider ved et arbeidsforhold, også ved ansettelse. Politisk syn må også innebære fagpolitisk syn. Å spørre hva søkeren mener om en fagforeningsleders skolepolitiske uttalelser, er lovstridig:
Særlig om innhenting av opplysninger ved ansettelse, Aml. § 13-4:
”(1) Arbeidsgiver må ikke i utlysing etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om seksuell orientering, hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte.
Spørsmål om fagforeningstilknytning eller politiske meninger er forbudt. Arbeidsgiver har ansvar for at loven overholdes i ansettelsesprosessen. Det må også gjelde spørsmål fra tillitsvalgte (som skal representere alle ansatte i en ansettelsesprosess).
Kvalifikasjonsprinsippet
Kvalifikasjonsprinsippet gjelder ved ansettelse i offentlig sektor. Prinsippet uttrykkes i opplæringsloven:
”§ 10-5 Val mellom fleire søkjarar
Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjnga skal ta sikt på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga.”
Formell og uformell kompetanse samt personlig egnethet skal være avgjørende ved ansettelser. Når det stilles utenforliggende spørsmål i et intervju, er det grunn til å lure på om det vil bli tillagt vekt ved avgjørelsen av hvem som får stillingen. Arbeidsgiver kan ikke vektlegge utenforliggende forhold. Norsk Lektorlags tillitsvalgte anbefales å følge prosessene og be om innsyn.
Særlig sensitiv personopplysning
Personopplysningsloven ivaretar den enkeltes personvern i enhver sammenheng. Det er blant annet ikke lov for en virksomhet å innhente, lagre eller dele ut informasjon om fagforeningstilhørighet eller politisk oppfatning uten at handlingen har hjemmel i lov eller at den det gjelder samtykker. Fagforeningstilknytning og politisk oppfatning klassifiseres som særlig sensitiv personopplysning. En arbeidsgiver har som hovedregel ikke hjemmel til å be om informasjon om fagforeningstilknytning eller politiske oppfatninger i tilsettingsprosesser. Da må arbeidsgiver basere seg på samtykke, hvilket innebærer at det skal være en ”frivillig, uttrykkelig og informert erklæring” om at vedkommende godtar å gi slike opplysninger. I en intervjusituasjon er det ubalanse i maktforholdet mellom arbeidsgiver og den som søker stillingen. Det er vanskelig for en søker å si at man ikke vil svare, derfor kan man ikke si at et samtykke er frivillig. Spørsmål krenker personvernet!
Varsle om kritikkverdige forhold
Norge har ratifisert en internasjonal konvensjon om organisasjonsfrihet. Dette er en grunnleggende frihet som står sterkt. Vektlegging av fagforeningstilknytning eller politisk sympatisering i en tilsettingsprosess vil stride med denne konvensjonen.
Arbeidsgiver bryter lovbestemmelser med en slik intervjupraksis og vil også kunne skape grobunn for utrygghet hos de ansatte når det gjelder konsekvenser av fagforeningstilknytning. Dette er uheldig for det psykososiale arbeidsmiljøet. Norsk Lektorlag anbefaler sine tillitsvalgte å varsle om kritikkverdige forhold hvis de får kunnskap om slik intervjupraksis.
Denne spalten er publisert i Lektorbladet nr. 2 2010.