image-7
Lektorbladet

Vi trenger flere lektorer i ungdomsskolen!

Lektorene gir viktige bidrag for å styrke skolens fagmiljø og heve den faglige kvaliteten på undervisningen.
AVRita Helgesen
11. desember, 2020

Elever som mangler grunnleggende ferdigheter fra barneskolen, må møte kompetente lærere og lektorer i alle fag på ungdomsskolen – ikke ukvalifiserte eller assistenter. 

Norsk Lektorlags idégrunnlag slår klart fast at vi skal «arbeide for at det rekrutteres flere lektorer både til grunnskolen og til videregående skole». De som elsker fag og verdsetter kunnskap, føler seg hjemme i vår utdanningspolitikk, og ønskes velkommen som medlemmer hos oss. 

Vi vet at elevene lærer mest når de undervises av en som er trygg i faget sitt.

God fagbakgrunn må ligge i bunnen for å gi undervisning av høy kvalitet. Vi vet at elevene lærer mest når de undervises av en som er trygg i faget sitt. TIMSS 2015 viser at en kompetent lærer gir elevene bedre læringsutbytte, utjevner sosial bakgrunn og er med på å øke likeverd i skolen. Vi vet også at elevene gjør det bedre når ungdomsskolen har en høyere tetthet av lektorer. Pedagogisk og didaktisk kompetanse og allmenndannelse hører selvsagt også med, men det de som underviser må ha, er en utdannelse der de har spesialisert seg i fag. 

De integrerte lektorutdanningene uteksaminerte 515 lektorer i 2019, og denne gruppen har en utdanning som kvalifiserer dem for ungdomsskolen og videregående skole. Rammeplanene for lektorutdanningene legger lista høyt: Lektorene skal ha avansert kunnskap innenfor valgte fag og spesialisert innsikt. De skal ha inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål. Samtidig er det et mål at lektorene når de kommer i jobb, kan videreutvikle sin egen kompetanse og bidra til både kollegenes og skolens faglige og organisatoriske utvikling. 

Norsk Lektorlag har en god del medlemmer i grunnskolen, og flertallet av dem jobber i ungdomsskolen. Disse lektorene gir viktige bidrag for å styrke skolens fagmiljø og heve den faglige kvaliteten på undervisningen. Med sin mastergrad og spesialisering i to og ofte tre skolefag er de godt rustet til arbeidet med fagfornyelsen. Deres utdanning er rett og slett skreddersydd for å sette fagfornyelsen ut i livet. Åpne, utforskende kompetansemål og økt dybdelæring stiller store krav til dem som skal undervise. Når 72 prosent av medlemmene våre i grunnskolen i tillegg melder om at skolen ikke har kjøpt inn nye læremidler til de nye læreplanene, ser vi at ansvaret hviler tungt på læreren og krever at kompetansen er på plass. 

«En lektor er noe annet enn en superadjunkt», sa et medlem til meg på et årsmøte nylig. Jeg er veldig enig. Med lærerskolebakgrunn eller grunnskolelærerutdanning har man en utdannelse som tar utgangspunkt i skolefagene, mens lektoren som har gått på lektorutdanningene eller har tatt PPU, har disiplinfaglig utdanning. Lektoridentiteten baserer seg mye på denne faglige tyngden og fordypningen, og gir et godt grunnlag for å bidra til god oppfølging når elevene skal jobbe utforskende og selvstendig. 

Lektoren som har gått på lektorutdanningene eller har tatt PPU, har disiplinfaglig utdanning.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå forteller at 15 prosent av de ansatte i grunnskolen ikke oppfyller utdanningskravene. I ungdomsskolen manglet én av tre norsk- og matematikklærere de 60 studiepoengene som kreves, mens nesten hver fjerde manglet kompetanse i engelsk skoleåret 2018–2019. 

Vi vet at det står enda dårligere til i mange andre fag. I 2014 hadde over halvparten av dem som underviste i mat og helse, ikke ett eneste studiepoeng i faget. I kunst og håndverk manglet fire av ti undervisere studiepoeng. Andelen som ikke oppfyller kompetansekravene i fremtiden, er høyere på ungdomsskolen enn i barneskolen når vi ser alle fagene under ett. Det skyldes at kompetansekravene er høyere på ungdomstrinnet. Ergo må ungdomsskolene rekruttere flere lektorer. 

Tusenvis av elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok til å klare seg i videregående skole eller i arbeidslivet. Det er samtidig stort press på videregående for å øke gjennomføringsgraden og hindre at så mange faller fra. Når regjeringen til våren skal levere en stortingsmelding om videregående opplæring, må de også se på sammenhengene og overgangen fra grunnskole til videregående.

Når regjeringen til våren skal levere en stortingsmelding om videregående opplæring, må de også se på sammenhengene og overgangen fra grunnskole til videregående.

Ungdomsskolen spiller en viktig rolle, og elever som mangler grunnleggende ferdigheter fra barneskolen, må møte kompetente lærere og lektorer i alle fag – ikke ukvalifiserte eller assistenter. På kort sikt er det billigere å ansette folk uten kompetanse eller folk med lav kompetanse, men på lang sikt betaler elevene og samfunnet en altfor høy pris. Derfor er det god økonomi å ansette lektorer også i ungdomsskolen. 

Saken er publisert i Lektorbladet #5/6 2020.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbladet
Politisk leder har ordet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Informasjon
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Lektorbladet
Tillit, tid og makt – ja, takk!
Er det grunn til å tro at tillitsreformen vil bidra til at lektorene i førstelinjen gis tillit ovenfra og utenfra?
Lektorbladet
Ja, nå skal det jobbes skikkelig i skolen!
Eksamen ble avlyst for å gi elevene tid til å jobbe skikkelig med skolen. På vei inn i tidenes russefeiring, uten fraværsgrense, kan det blir en skikkelig utfordring.