image-7
Juridisk talt

I snikfilmingens tidsalder

Elever vet at snikfilming av lærere er forbudt. De vet også at spredning av bilder og filmer tatt uten samtykke på sosiale media er forbudt. Likevel skjer det, uten at skolene klarer å håndtere det.
AVElse Leona McClimans, advokat og leder av juridisk kontor
12. august, 2019

Lektorbladet tok i april opp spørsmålet om behovet for en metoo-kampanje i skolen for å synliggjøre og forebygge dårlig oppførsel mellom elevene. Før jeg visste ordet av det hadde jeg et par saker på skrivebordet hvor det ikke var elevers seksuelle sjikane av hverandre som var tema, men elevers overtramp mot lærere. Den samme oppfordringen må derfor gå til lektorer: Ikke finn dere i filmatiserte intimkrenkelser!

Denne typen atferd er ikke bare problematisk på et individuelt nivå, men om det ikke slås ned på av skoleledelsen, vil dette på sikt undergrave lektorenes autoritet i klasserommet og dernest i samfunnet. Som fagforeningsadvokat er det vel ikke overraskende at jeg oppfatter en slik handlingslammelse som ugreit.

Et alvorlig tillitsbrudd

Den mest problematiske saken på mitt bord denne våren dreide seg om en elev som filmet en lærer under skjørtet i en undervisningstime. Elevens videosnutt gikk sin seiersgang på sosiale medier, før lektoren selv ble gjort oppmerksom på videoen.

Lektoren opplevde både filmingen i seg selv så vel som spredningen av videosnutten på internett som sjikanerende. Hun opplevde også hendelsen som et alvorlig brudd på den tilliten som må finnes i klasserommet. Det som gjorde saken verre for henne, var at hun ikke fikk gehør hos ledelsen. Lektorlagets tillitsvalgte tok kontakt sentralt og lurte: Hva nå?

Aktuelt lovtema med forslag til skjerping av strafferamme    

Å filme under skjørtet på noen kan helt klart være en form for sjikane eller seksuell trakassering, litt avhengig av hvordan filmingen er gjort, og hva som vises. Dette kan være brudd på ulike straffebud, som for eksempel straffelovens bestemmelse om krenkelse av privatlivets fred § 267, § 266 om hensynsløs atferd, § 298 om seksuelt krenkende atferd, eller § 265 fjerde ledd som gir spesifiserte utsatte yrkesgrupper et særskilt vern mot grovt krenkende atferd. Både fotografering og bildedeling er handlinger som kan utgjøre fredskrenkende atferd. Å offentliggjøre film uten andres samtykke er dessuten også forbudt etter åndsverkloven § 104 om rett til eget bilde, og straffbart etter § 79. Filmingen og spredningen av filmen på sosiale medier utgjør fort en «offentlig spredning» av materialet. Bilder som er av nedverdigende, krenkende eller avslørende karakter, kan det være hensynsløst å ta eller dele. På grunn av spredningsfaren vil det å bidra til deling av privatlivskrenkende bilder via elektronisk kommunikasjon som regel utgjøre hensynsløs atferd.

Nærgående filming og bildedeling uten samtykke er et tema som er særlig aktuelt. Dette gjorde at Justisdepartementet i fjor sommer sendte ut et høringsnotat som foreslo et nytt straffebud om befatning med bilder som særlig er egnet til å krenke privatlivets fred.1 Formålet med forslaget er at både uberettiget fremstilling og spredning av krenkende bilder skal være straffbart.

Forslaget er fortsatt til behandling i departementet, men bestemmelsen som foreslås, har en slik ordlyd: «Den som uberettiget [og uten samtykke] fremstiller, anskaffer eller gjør tilgjengelig for en annen lyd- eller bildemateriale som er særlig egnet til å krenke noens privatliv, straffes med fengsel inntil 1 år».

Forholdet mellom ytringsfrihet og personvern 

Åpenhetsutvalget leverte NOU-en Åpenhet i grenseland i april 2019. Utvalget skulle blant annet vurdere hvordan filming, fotografering og lydopptak, samt publisering av slik materiale, kan påvirke elevenes skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø. Det å bli fotografert, filmet eller gjort lydopptak av mens man utfører sitt arbeid kan oppleves ubehagelig eller plagsomt.

Ansatte har rett til et arbeidsmiljø som ikke krenker deres personlige integritet og verdighet eller rett til privatliv. Utvalget skriver at «sannsynligvis kan ‘uheldige belastninger’ inkludere plagsom fotografering og filming mv.» Arbeidsgivere har en plikt til å beskytte arbeidstakere fra uheldige belastninger fra andre. Dette kan blant annet gjøres ved at regler om publisering av bilder, film og lydopptak gjøres kjent blant elever og lærere, og at ansatte bistås om de utsettes for hets i arbeidet.

Arbeidsgivere har en plikt til å beskytte arbeidstakere fra uheldige belastninger fra andre.

Skolen skal gjøre inngrep som er nødvendige for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, som for eksempel å ha tydelige regler om elevenes filming, fotografering og lydopptak. Dette kan gjøres i ordensreglementet eller gjennom andre retningslinjer. Sanksjoner må fremgå av ordensreglementet.

Ledelsen bør anmelde intimkrenkende forhold

Fra Lektorlaget ståsted var svaret til tillitsvalgte ikke vanskelig, gitt hva skoleledelsen skal og bør gjøre i saker om vold og trakassering på arbeidsplassen: Dette er en sak for ledelsen der de må avklare hva som faktisk har skjedd, og følge opp.

Ledelsen bør innkalle den eleven / de elevene som har gjort dette, for å avklare faktum og gi eleven(e) påbud om å slette de filmene de allerede har, samt å ta kontakt med slettmeg.no for å forsøke å begrense skaden så fort som mulig. Om ledelsen velger andre former for reaksjoner mot eleven(e), som utvisning, vil være avhengig av hva som står i skolens ordensreglement om dette. Ledelsen bør også – litt avhengig av hva som er filmet og hvordan – anmelde forholdet på vegne av den ansatte. Ledelsen kan ikke la være å gjøre noe.

Ledelsen kan ikke la være å gjøre noe.

Tiltak uten belastninger for elev

I dette tilfellet ville skolen ikke anmelde forholdet. Det skolen gjorde, var å innkalle eleven til et møte, hvor eleven kom med en uforbeholden tilståelse. Eleven erkjente at spredning av denne typen filmsnutter ikke var greit. Skolen utviste eleven én – 1 – dag. Eleven fikk også beskjed om at han muligens ville få nedsatt karakter i atferd. Ettersom eleven går i vg2, så hverken lektoren eller den tillitsvalgte disse sanksjonene som spesielt belastende for eleven.

Lektoren hadde et klart ønske om at skolen skulle anmelde saken for å få skolens støtte på at denne typen atferd i et klasserom var uakseptabel. Ovenfor lektoren var skoleledelsen først utydelig på spørsmålet om anmeldelse, deretter forklarte de at de hadde fått råd av andre instanser om hva som skulle gjøres. Disse rådene ble senere tilbakevist, benektet eller moderert. Deretter ble det sagt fra skoleledelsen at en anmeldelse ville være en dobbeltstraff for eleven, noe de ikke ønsket. Lektoren gikk dermed selv til det hun oppfattet som et svært alvorlig skritt, nemlig å anmelde saken til politiet. Hun oppfattet saken som så viktig at hun ønsket en tydelig markering av at atferden på skolen var uakseptabel. De lokale tillitsvalgte har støttet henne i denne vurderingen.

Anmeldelse viktig signal

Problemet med denne typen elevatferd er tiltakende. Det er ikke bare filmingen i seg selv som er problematisk, men den massive spredningen denne typen materiale kan få gjennom sosiale medier. Det er derfor viktig at skoleledelsen tar slike saker på alvor. Både for å signalisere til eleven at skolen har grenser for hvilken type atferd som aksepteres, men også for å vise egne arbeidstakere at de kan stole på at arbeidsgiveren deres står opp for dem når de trenger det. Vold, trusler eller trakassering i klasserommet er ikke en privatsak – det er arbeidsgiverens ansvar å følge opp at også lærerne har et godt psykososialt miljø på jobb. Selv om lektoren hadde truse på, er filming under skjørtekanten en uakseptabel intimkrenkelse for dem som har sitt daglige virke i skolen.  

Denne spalten er publisert i Lektorbladet #4 2019.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
arbeidsmiljøtrygg arbeidsplass

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.
Juridisk talt
Hatytringer i krenkelsens tid
– Men jeg har da ytringsfrihet? Hva gjør en lærer når en elev i klasserommet slenger skjellsord både til medelevene og læreren, og så påberoper seg «ytringsfrihet» for skitpraten?