Som leder i Norsk Lektorlag møter jeg jevnlig politikere fra ulike partier. Særlig har vi kontakt med dem som jobber på vårt politikkfelt. Målet er å legge frem hva vi tenker er en god skolepolitikk, og prøve å påvirke de ulike partienes partiprogrammer i en retning vi ønsker. Gjennom å forklare hva vi mener er viktig for å få til en god skole, og hva som skal til for å beholde og rekruttere de beste til å jobbe i skolen, slik at alle elever møter kompetente og oppdaterte lærere. Vi har hatt møter med programkomitéene i flere partier. Vi har blitt lyttet til og fått anledning til å gi innspill på deres førsteutkast til program.
Senere i vår vedtar partiene nye partiprogrammer som vil gjelde for den neste fireårsperioden i Stortinget. Jo flere av partiene som vil kutte firerkravet for å komme inn på lærerutdanningene, eller som programfester at de ønsker kompetansekrav for å undervise i flere fag, jo større er sjansen for at dette blir gjennomført i neste stortingsperiode.
Vi går nå inn i siste halvår med en mindretallsregjering styrt av Erna Solberg, og vi vet ikke hvilke partier som vil danne flertall etter valget i september. Men partiprogrammene kan si noe om hvilke muligheter vi vil ha for å få gjennomslag for det utdanningspolitiske programmet1 Norsk Lektorlags landsmøte vedtok i 2019. Vårt program har som grunnleggende utgangspunkt at kunnskapsskolen bærer kompetansesamfunnet, og at nøkkelen til en god skole er kompetente lærere og lektorer som har gode arbeids-, lønns- og rammevilkår.
I de foreløpige utkastene til partiprogrammene finner vi både forslag som er i tråd med Norsk Lektorlags utdanningspolitikk, og forslag som vi ikke kan stille oss bak. Jeg skal omtale noen av dem her.
Firerkravet
I Norsk Lektorlags utdanningspolitiske program står det at «Det bør være høye opptakskrav til all lærerutdanning. I fagene man ønsker å studere og undervise i, bør det minst forventes middels høyt nivå». Høyre er nærmest vår politikk, de vil beholde firerkravet i matematikk og vil innføre krav også i engelsk og norsk. Kristelig folkeparti vil endre kravet om 4 i matematikk til krav om 40 skolepoeng og åpne for alternative vurderings- og opptaksformer. De rødgrønne samles om motstand mot firerkravet, og har ganske like alternativer: Arbeiderpartiet vil erstatte firerkravet med bredere opptakskrav og intervju. Senterpartiet vil gå for karaktersnitt, mens SV vil ha et nytt opptakssystem der flere kriterier enn karakterer skal gjelde. Rødt går lengst og vil fjerne absolutte karakterkrav i lærerutdanningen.
Kompetansekrav
Hvilke krav vil så partiene stille til lærernes kompetanse? Kompetansekrav for å undervise nevnes i flere av utkastene til partiprogrammer – både på høyre- og venstresiden – men det er mest konkret hos de nåværende regjeringspartiene. Norsk Lektorlag vil ha kompetansekrav for å undervise i alle fag, ikke bare norsk, engelsk, matematikk, samisk og norsk som tegnspråk. I grunnskolen bør alle undervisere ha minst ett års faglig fordypning i sine undervisningsfag. Og kravet om 60 studiepoeng må også omfatte alle som underviser i videregående opplæring. Et langsiktig mål for Norsk Lektorlag er at alle som underviser i programfag, skal ha minst 90 studiepoeng fordypning. Vi går også inn for en forpliktende langtidsplan for høyere kompetansekrav i skolen.
Det er en kjent sak at dagens regjering har innført kompetansekrav i fem fag, og i Granavolden-plattformen la de opp til å «vurdere kompetansekrav i relevante fag». Så langt har ikke dette blitt konkretisert, og det er ikke innført kompetansekrav for å undervise i flere enn disse fagene.
Høyres første programutkast har et uttalt mål om at «alle lærere har fordypning i faget de underviser i». De vil videreføre kompetansekravene i de fagene som har det per i dag, og «vurdere å innføre kompetansekrav i flere fag».
Kristelig folkeparti er i takt med Norsk Lektorlags forslag om å lage en langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav. I sitt programutkast foreslår KrF å lage en nasjonal handlingsplan for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere med en strategi der man sikrer at lærere har fordypning i faget de underviser i. De vil også endre opplæringsloven slik at elevene har rett til en kvalifisert lærer, og redusere andelen ukvalifiserte lærere i videregående opplæring.
Venstre er mest konkret når det gjelder kompetansekrav for å undervise, og foreslår kompetansekrav i de obligatoriske fellesfagene i videregående skole.
På rødgrønn side foreslår Arbeiderpartiet å øke andelen kvalifiserte lærere i praktiske og estetiske fag, og samtidig vil de ha et kompetanseløft for dem som mangler formalkompetanse i skolen.
Ap vil samtidig reversere den såkalte avskiltingen, altså kravet om at allmennlærere som mangler kompetanse i norsk, engelsk og matematikk, må ta videreutdanning.
Senterpartiet skriver i sitt andre og endelige programutkast at «alle som jobber i skolen, skal ha formell kompetanse», og har fjernet førsteutkastets forslag om at «antallet ufaglærte skal ned».
Miljøpartiet de grønne vil videreføre videreutdanning og intensivere innsatsen for å sikre kompetanseheving for alle lærere i alle fag. De vil også ha krav om at alle kommuner som ikke har full lærerdekning, skal utarbeide handlingsplaner for å sikre undervisere med godkjent lærerutdanning.
Rett til etter- og videreutdanning
Norge ligger nesten på bunnen av OECD-landene når det gjelder tid brukt til etter- og videreutdanning (EVU), og Norsk Lektorlag krever forskriftsfestet rett til årlig etterutdanning som er relevant for faglig videreutvikling samt videreutdanning hvert femte år.
Flere partier går inn for å rettighetsfeste EVU, men det ser foreløpig ut til at Kristelig folkeparti og delvis Senterpartiet ligger nærmest vår politikk på dette feltet: Senterpartiet vil ha rett og plikt til jevnlig EVU, mens Kristelig folkeparti foreslår å gi lærere rett og plikt til jevnlig faglig relevant EVU. De vil også gi lærere som underviser i fag uten å ha fordypning, rett til utdanning innen ett år. Fremskrittspartiet er også tydelig på at de vil gi lærere rett til etter- og videreutdanning. Men de gir med den ene hånden og tar med den andre: De vil ha en egen ordning for kompetanseutvikling for lektorer i videregående skole, men foreslår samtidig å redusere stillingsvernet i skolen.
SV vil ha «bedre ordninger» for etter- og videreutdanning. Rødt mener at ansatte må ha rett til EVU, men at «endringer av lover og forskrifter når det gjelder lærernes kompetanse, ikke skal ha tilbakevirkende kraft». Arbeiderpartiet vil ha mer etterutdanning i klasseledelse, pedagogisk bruk av IKT og spesialpedagogikk, mens Høyre vil satse på at lærere får økt kompetanse i tilpasset opplæring og å følge opp elever med høyt læringspotensial. Venstre på sin side vil «øke lærernes digitale kompetanse».
Fraværsgrensen
Kan det være en fare for at fraværsgrensen ryker hvis det blir regjeringsskifte? Det kommer antakelig an på om det er venstresiden eller høyresiden som gjør det best i det kommende stortingsvalget, men også på høyresiden foreslås det endringer.
Norsk Lektorlag bidro aktivt til å innføre de nye fraværsreglene i videregående skole, og det har vært vellykket. Flere elever møtte opp til undervisningen, og fraværet ble drastisk redusert. En rapport fra NIFU viste at elevene som tidligere hadde høyest fravær, reduserte det med 25 prosent. Læringsfellesskapet og det sosiale felleskapet ble styrket, og gjennomføringsprosenten i videregående opplæring har økt. Da fraværsreglene ble fjernet fra 13. mars og ut skoleåret våren 2020, opplevde vi at særlig de mest sårbare elevene «forsvant», og skolene måtte bruke mye tid på å følge dem opp.
Partiene på venstresiden vil endre fraværsreglene, mens høyresiden vil beholde dem. Arbeiderpartiet vil ha «mindre rigide fraværsregler», Rødt vil at det ikke skal «utformes slik at utsatte grupper rammes gjennom rigid fraværsgrense». MDG vil sikre en mer individuell vurdering i regelverket om fraværsgrensen. Senterpartiet vil at elevene skal kunne skrive egenmelding eller ha foreldremelding. Kristelig folkeparti vil beholde den, og vil at skolehelsetjenesten skal kunne dokumentere gyldig fravær. Venstre vil ha en mer fleksibel fraværsgrense, mens Fremskrittspartiet vil vurdere strengere fraværsgrense.
Utover våren skal alle partiene diskutere internt og ha landsmøter hvor endelig utforming av partiprogrammene blir bestemt. Innen den tid – men også etterpå – vil vi fortsette å påvirke partienes utdanningspolitikk i den retningen vi tror er den beste for den norske skolen. Gjennom valgkampen håper vi også at medlemmer og tillitsvalgte bidrar til lokal debatt.
Denne spalten er publisert i Lektorbladet #2 2021.