image-4
Lektorbladet

Beholde for å rekruttere!

Hvem i det politiske Norge evner først å forstå at de må jobbe godt, troverdig og langsiktig med å rekruttere og beholde dyktige lektorer?
AVHelle Christin Nyhuus
05. september, 2022

I dag er det trolig bare de mest idealistiske som søker lektorstudiet. Mine samtaler med noen av studentene viser at de søker på tross av arbeidsgiverens lønnspolitikk, ikke på grunn av den. De har også gjennomskuet en arbeidsgiverorganisasjon som står med åpne armer når de er nyutdannede, men som toer sine hender når lektorene ønsker en lønnsutvikling på linje med andre.

Nyutdannede lektorer må bli møtt med en helhetlig lønns- og personalpolitikk som ivaretar dem de første årene, for det er disse skolen trenger i årene som kommer. Utgangspunktet for dem som er på vei inn i skolen, er å bli værende. Det samme var utgangspunktet for dem av våre dyktige kollegaer som har valgt bort skolen og gått til andre jobber der både lønn og arbeidsforhold er bedre.

Rekrutteringsutfordringene i skolen kan løses, men vær så snill: La oss slippe flere tomme kampanjer på glanset papir!

KS bidrar ikke til statusen

Det er brukt en del kampanjemillioner for å øke rekrutteringen og statusen til lærer- og lektoryrket. KS’ retorikk i årets lønnsoppgjør har definitivt ikke bidratt positivt for yrkesstatusen. Medlemmene våre har reagert med vantro og sinne på uttalelser fra arbeidsgiverens organisasjon, både før forhandlingene og etter at streiken var et faktum.

Nytt av i år er at KS fortsetter sin svertekampanje mot en samlet lærerstand gjennom skattefinansierte kampanjer. Her viderefører de strategien med sammenblanding av tall for lønnsvekst og utdanningsnivåer. Ved å stadig veksle mellom datolønnsvekst, årslønnsvekst og månedslønn oppnår de nærmest en destabilisering av faktagrunnlaget for den offentlige diskusjonen.

Når KS skal peke på hvem som har ansvaret for konflikten og hvem som må ta ansvaret for å redde samarbeidsklimaet mellom partene når konflikten er over, må de se seg i speilet. I dette oppgjøret ga ikke KS oss noe valg. De må derfor bære størstedelen av ansvaret for lærerstreiken og elevene som blir rammet.

Denne streiken er viktig

Hvorfor er denne streiken viktig ut over at vi ønsker en lønnsutvikling på linje med andre i arbeidslivet? Jo, elevenes læringsutbytte øker når de er heldige å ha gode og kvalifiserte lærere. Erfarne lektorer er de med lengst utdanning og lengst ansiennitet

Det er disse som har fått den dårligste lønnsutviklingen, og det er nettopp disse lektorene vi streiker for. De lektorene det er mangel på i hele utdanningssektoren. De som har stått på gjennom hele pandemien og sørget for at elevene skulle få så god undervisning som mulig, en innsats som burde høste langt mer enn applaus.

Ingen av arbeidsgiverne rundt om i landet ser ut til å være særlig opptatt av lønnsutviklingen til lærerne og lektorene – som utgjør en fjerdedel av deres ansatte. Det svært dårlige lønnstilbudet til de mest erfarne lektorene fra KS har tvert imot fått politisk tilslutning gjennom rekordhøy deltakelse i uravstemningen. 276 kommuner og fylkeskommuner stemte ja til forslaget. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen (H), uttalte at «det er et godt samlet resultat som ivaretar hele laget i kommunesektoren, og samtidig tar grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse i kommunene».

Glava-KS

Så langt fra hverandre står vi altså, lektorer og politikere i kommuner og fylker. KS blir det lydisolerte Glava-laget som lokale arbeidsgivere kan gjemme seg bak når lønnsutviklingen for lektorene skal forklares og forsvares.

Norsk Lektorlag har som politikk at dette Glava-laget må vekk i lønnsforhandlingene! De reelle partene må forhandle. Politikerne må selv stå til ansvar i sin kommune dersom de ønsker utdannede, erfarne lærere og lektorer for sine egne elever, eller om de faktisk mener kvalifikasjoner hos ansatte ikke er så nøye i skolen.

I KS har kommunene omtrent ni ganger flere årsverk enn fylkeskommunene. Flesteparten av de høyt utdannede lektorene jobber i videregående skoler som har fylkeskommunene som arbeidsgiver. Kommunene legger trolig premissene, og deres store grupper med kortere utdanning prioriteres. Gjennom sentrale forhandlinger i KS er det derfor en lang vei frem til å prioritere de erfarne lektorene, noe vi har erfart siden 2004.

Det er ikke uten grunn Norsk Lektorlag ønsker et systemskifte slik at lektorene kan forhandle lokalt. Alle de andre med lang akademisk utdanning i kommunene forhandler lokalt – med et langt bedre resultat.

Vil ha et systemskifte

I år har vi gått til streik mot et dårlig resultat for våre mange medlemmer med lengst erfaring, etter år med mindrelønnsutvikling. Vi arbeider samtidig for et forhandlingssystem hvor kommunen og fylkeskommunen må ta et tydeligere ansvar for lønnsutviklingen for sine ansatte – et nytt system hvor lektorene ikke inngår i samme forhandlingsområde som store grupper av ansatte med kortere utdanning.

I dag betaler lektorer med høy utdanning for at store ansattegrupper med kortere utdanning løftes lønnsmessig. Det er disse lønnsgruppene KS sammenlikner lektorene med, når de hevder at lektorene er lønnsvinnere. Det er innlysende at det skal lønne seg mer å ha tatt lang utdanning, enn å ikke ha tatt utdanning. Det er useriøst å påstå at lektorer med fem, seks, sju års utdanning er lønnsvinnere fordi de tjener mer enn ansatte som bare har videregående eller kortere høyskoleutdanning.

Andre akademikere som jobber i kommunene, de som har hovedfag eller master, forhandler alle lønnen sin lokalt. Det har gitt gode resultater, det er ikke dem KS sammenlikner oss lektorer med. Da ville det nemlig bli for åpenbart at lektorene er akterutseilt lønnsmessig sammenliknet med andre med lang høyere utdanning.

Alle er i konflikt

I år har våre medlemmer på Bergen katedralskole, Ås videregående skole og Byåsen videregående skole gått først ut i streiken. Tusen takk til dere, for det dere gjør på vegne av oss alle! Det er krevende å faktisk være ute i streik, ikke minst ved oppstart når vi alle gjerne vil komme godt i gang med skoleåret sammen med elevene våre. Men KS ga ingen alternativ til en kraftfull reaksjon.

Med streik er vi alle i konflikt. Og den ansvarlige motparten sitter til sist i landets kommunestyrer. Neste år er det kommune- og fylkestingsvalg. Vi vil ha politikere som går til valg på en ansvarlig og helhetlig lønnspolitikk for lektorer. Regjeringen har lovet mer makt til læreren gjennom tillitsreformen. Vi er spent på hva som kommer ut av dette, for vi vil ikke ha politikere som griper inn i profesjonshverdagen vår.

I år var det ikke snev av langsiktig tenkning i tilbudet fra KS. Oslo kommune var noe mer balansert i sitt tilbud, og vi kom et skritt videre i retten til å forhandle egen arbeidstidsavtale. Det var ikke et veldig godt resultat i Oslo, men det var godt nok for å unngå en konflikt.

Vi som jobber i skolen, ønsker ikke konflikter og streik. Vi som jobber i skolen, ønsker å bruke tiden på elevene og gi dem god undervisning. Skal kommuner og fylkeskommuner lykkes i å rekruttere kvalifiserte lektorer inn i skolen, må de bli dyktig(ere) til å beholde dem! Den som klarer det, den vil lykkes! Og heldige er de elevene.

Denne lederen er på trykk i Lektorbladet #4 2022 (lenke).

Les Lektorlagets nyheter her (lenke)

se mer innhold fra kategorien

Lektorbladet
Politisk leder har ordet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Informasjon
Hvilke muligheter har du hvis du blir forbigått?
I skolen skal den best kvalifiserte søkeren få jobben. Hva som ligger i dette, er det opp til arbeidsgiver å vurdere.
Informasjon
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Lektorbladet
Tillit, tid og makt – ja, takk!
Er det grunn til å tro at tillitsreformen vil bidra til at lektorene i førstelinjen gis tillit ovenfra og utenfra?