Juridisk talt

Arbeidsmiljølovens krav til det psykososiale arbeidsmiljø – særlig om trakassering/mobbing

Et av arbeidsmiljølovens hovedformål er å gi arbeidstakerne ”full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger”, og en rekke av lovens bestemmelser tar sikte på å realisere denne målsetting.
AVNina Sandborg, juridisk rådgiver Norsk Lektorlag
08. oktober, 2007
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Når vi holder kurs for tillitsvalgte, får vi ofte spørsmål om hva som er trakassering, hvordan begrepet skal forstås. Hva er egentlig trakassering i arbeidslivet i juridisk forstand?

Arbeidsmiljølovens bestemmelse – § 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Bestemmelsen presiserer lovens generelle krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i § 4-1 og understreker lovens krav rettet mot arbeidsmiljøproblemer av sosial/psykososial art, for eksempel trakassering, mobbing, sosial isolasjon med videre. Bestemmelsen lyder:

«(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.

(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av kravene i denne paragraf.»

Definisjon av begrepet «trakassering» (§ 4-3 tredje ledd)

Loven gir ingen definisjon av begrepet trakassering (legaldefinisjon), men det ville uansett ikke avgjort bestemmelsens rekkevidde i og med at den setter forbud ikke bare mot trakassering, men også mot «annen utilbørlig opptreden». Begrepet mobbing omfattes av begrepet trakassering i denne sammenheng og disse begrepene brukes ofte om hverandre, selv om de ikke er synonyme. Eksempler på «annen utilbørlig opptreden» kan være grov verbal utskjelling eller krav om seksuelle tjenester.

Begrepet trakassering er hva man kaller en rettslig standard. Enkelt forklart betyr det at begrepets innhold vil endre seg i takt med samfunnsutviklingen.

Trakassering kan finne sted i forskjellige situasjoner. Det kan være en overordnet som trakasserer en eller flere underordnede, men det kan også vær omvendt. Det kan være sjefen selv (arbeidsgiver) som trakasserer ansatte eller en ansatt som trakasserer en annen ansatt, uten at det foreligger noe over- eller underordningsforhold.

Trakassering kan finne sted på forskjellige måter. Typisk er at de vanlige former for omgangsform og samarbeid ikke lenger blir fulgt overfor den som utsettes for trakasseringen, med det resultat at vedkommende føler seg isolert og etter hvert selv ikke blir i stand til å følge de vanlige former for omgangsform og samarbeid.

De fleste dommer i slike saker tar utgangspunkt i handlingene; om kroppsspråket, ordbruken og handlingene vedkommende ble utsatt for, objektivt sett er egnet til å skade. Medisinsk sakkyndige vurderer gjerne hva et «gjennomsnittsmenneske» vil tåle som en målestokk. Hvis partene er enige om at saksøker var særlig sårbar, blir spørsmålet om saksøkte burde forstått dette og derfor tatt ekstra hensyn. Høyesterett fokuserer mye på atferd og legger mindre vekt på partenes fremstilling av egne følelser som bevis.

Arbeidstilsynet har følgende definisjon av mobbebegrepet: «Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting og lignende. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg. Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing. Styrkeforholdet mellom partene handler ikke nødvendigvis om formell plassering i organisasjonen. Slik begrepet vanligvis brukes, kan en person bli utsatt for mobbing både fra ledere og kollegaer.»

«Jobbing uten mobbing», et IA-tiltak i regi av myndighetene og arbeidslivets parter (deriblant Akademikerne), skriver følgende på sine nettsider om hva og når det er mobbing:

«Mobbing i arbeidslivet forekommer når en person over lengre perioder føler seg negativt behandlet av en eller flere andre uten å greie å forsvare seg. Mobbing dreier seg altså ikke om enkeltstående konflikter på jobben.
De aller fleste arbeidstakere har sannsynligvis opplevd en eller annen form for negative hendelser i en arbeidssituasjon. Mange kan for eksempel ha opplevd å bli utskjelt, vært offer for ryktespredning eller erfart å bli oversett eller overhørt i en sosial situasjon på jobb. Som enkeltstående handlinger kan mobbehandlinger være ufarlige og en del av livet. Men når handlingene systematisk og vedvarende rettes mot en og samme person som føler seg forsvarsløs er det mobbing.
Mobbing kan utføres på mange måter, ofte er handlingene indirekte som for eksempel utfrysning og sosial isolering eller å holde tilbake informasjon. Direkte handlinger kan være utskjelling, fleiping, trusler eller underkjennelse av faglig innsats og kvalifikasjoner.
Mobbing kan også foregå i det skjulte gjennom for eksempel baksnakking og ryktespredning, eller åpent ved at handlingene er synlige for offeret.
Det er også mulig å skille mellom arbeidsrelaterte og personrelaterte handlinger. De arbeidsrelaterte handlingene gjør det vanskelig for arbeidstakeren å utføre sitt arbeid. Personrelaterte handlinger er negative handlinger rettet mot en som person.
Kjennetegn på mobbing kan være handlinger:
– som gjør det vanskelig for personen å opprettholde sitt gode navn og rykte på arbeidsplassen
– som gjør det vanskelig for personen å opprettholde gode sosiale kontakter med andre
– som gjør det vanskelig for personen å kommunisere trygt, godt og effektivt med andre
– som gjør personens arbeidssituasjon eller livssituasjon vanskelig
– som kan true personens psykiske helse og selvbilde.»

Videre spørres det: «Er du mobbet? Det er mobbing når du opplever det.»

I sin bok «Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet» uttrykker professor i arbeids- og organisasjonspsykologi Ståle Einarsen og jurist og spesialist på arbeidsmiljørett Harald Pedersen at psykologiske definisjoner vil være til god hjelp når vi skal forstå hvordan begrepet skal tolkes og anvendes. Hvordan mobbing defineres av arbeids- og organisasjonspsykologien har vært førende for rettsapparatet og Arbeidstilsynet. I artikkelen «Kampen om definisjonsmakten» i Samtiden 03-2007, stiller Elin Ørjasæter seg kritisk til at arbeidstakers følelser gis definisjonsmakt. «Mobbebegrepet er altså på rask glideflukt til å bli et begrep på hvordan en medarbeider føler situasjonen, ikke hva som har vært den faktiske atferd», skriver hun.

Å definere begreper er ikke alltid enkelt.

Som juridisk rådgiver i personalsaker som gjelder mobbing/trakassering er det nødvendig å ha en juridisk tilnærming, men det er også viktig å ha en bredere forståelse av håndtering av konflikter i arbeidslivet. Disse sakene er krevende og vanskelige, og tillitsvalgte oppfordres til å søke støtte hos Norsk Lektorlags sekretariat i slike saker.

«Lærere krangler mest»
Dette kunne vi lese i Aftenposten 23. september 2008 . Ny forskning fra Statistisk sentralbyrå viser at det er flest konflikter i undervisningssektoren, og spesielt blant lærerne på videregående skole, høyskole og universitet. Over 60 prosent oppgir at det er konflikter ofte eller av og til. Lærerne har altså det mest konfliktfylte arbeidsmiljøet.

Som ovenstående forklaring av begrepene mobbing og trakassering viser må vi skille mellom et konfliktfylt arbeidsmiljø og det som må sies å være tilfeller av trakassering. Balansen kan imidlertid være hårfin og veien fra konflikt til trakassering kan være kort. Det er jo ikke slik at mennesker med høy kompetanse som er i faglig relaterte konflikter, aldri går over streken i sin atferd overfor andre.

Denne spalten er publisert i Lektorbladet nr. 5 2007.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
arbeidsmiljøtrygg arbeidsplass

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.