Midt i februar kom den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) og rapporten for kommunesektoren (TBSK). Den årlige rapporten for det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren dokumenterer lønnsveksten for alle stillingskoder i kommunal sektor.
For lektorer og lektorer med tilleggsutdanning lå datolønnsveksten på hhv. 3,2 % og 3,0 %, langt lavere enn kapittel 4 for hele undervisningspersonalet, som fikk en datolønnsvekst på hele 4,1 %. Årsaken til den store veksten i kapittel 4, er fjorårets store lønnsløft for helsepersonell med under fem års høyere utdannelse, som også fikk virkning for lærere og adjunkter som teknisk er plassert i samme lønnskoder.
 |
|
Datolønnsvekst for utvalgte yrker i kommunesektoren. Datolønnsvekst beregnes ut fra endringen i månedslønnsvekst fra 1.12.18 til 1.12.19. Kilde: TBSK |
Stillingskodene er delt inn i kapitler. I kapittel 5, der lønnsdannelsen skjer lokalt, var datolønnsveksten 3,5 %, mens kapittel 3, der ledere er plassert, hadde en datolønnsvekst på 3,3 %. Datolønnsveksten beregnes ut fra endringen i månedslønnsvekst fra 1.12.18 til 1.12.19, der det eksisterer tall på stillingskoder.
Årslønnsveksten beregnes ved å se på veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2018 til 2019, og er beregnet overordnet, og ikke ned på stillingskoder. Her konkluderer TBSK-rapporten med en gjennomsnittlig årslønnsvekst i hele kommunesektoren på 3,5 %. TBU-rapporten avdekker imidlertid at veksten i kommunesektoren fordeler seg slik at de undervisningsansatte i kommunene havnet nederst med en årslønnsvekst på 3,0 %, mens de øvrige kommuneansatte fikk en vekst på 3,7 %. I kapittel 3 og 5 som har lokal lønnsdannelse, var årslønnsveksten på 3,6.
Selv om frontfagsrammen ble satt til 3,2 % fikk altså enkelte grupper langt høyere lønnsvekst i 2019.
 |
| Årslønnsveksten er veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2018 til 2019. Veksten i kommunesektoren var samlet sett 3,5 %, men fordeler seg med 3,0 % til undervisningsansatte i kommunene og 3,7 % til andre kommuneansatte. Kilde: TBU foreløpig hovedrapport. |
 |
| Tonje Leborg er forhandlingsansvarlige for Norsk Lektorlag for KS-området. |
Akademikerne brøt i fjor forhandlingene i kommunesektoren, etter å ha jobbet hardt for at lektorene skulle få et lønnsløft etter mange magre oppgjør. Forhandlingsansvarlig for KS-området i Norsk Lektorlag, Tonje Leborg, forventer et bedre oppgjør for lektorene i 2020.
– I fjor fikk andre grupper reale lønnsløft, mye ligger til rette for at det i år er de høyt utdannede i undervisningssektoren som får den største delen av kaka i det sentrale lønnsoppgjøret.
Den økonomiske rammen som er disponibel for oppgjøret beregnes ved å ta utgangspunkt i den økonomisk rammen, som regel tilsvarende frontfagets ramme, og deretter trekke fra overheng og forventet glidning.
Overhenget er enkelt sagt en del av fjorårets lønnsvekst som finansieres året etter, fordi lønnstilleggene som regel ikke gis med helårsvirkning i oppgjørsåret.
Glidning betegner lønnsutviklingen som skyldes andre tillegg enn de som kommer fra tariffoppgjøret, f.eks som følge av nyansettelser/turn-over eller personlige tillegg og ansiennitetsopprykk. (Se også tariffordboken.) Gjennomsnittlig lønnsglidning var 0,8 prosent, mens lønnsoverhenget til 2020 er 1,3 prosent. Den foreløpige TBU-rapporten anslår en prisvekst på 1,5 prosent.