På bildet: Politisk leder Rita Helgesen (til høyre) og forhandlingsansvarlig for KS-området Tonje Leborg presenterte kravet fra Norsk Lektorlag og søster-foreningene i Akademikerne da forhandlingene om ny arbeidstidsavtale i skolen startet i dag.
Tirsdag ettermiddag startet forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale, SFS 2213.
– Vår beskjed til arbeidsgiver er at undervisning er hovedoppgaven i skolen, våre medlemmer bruker stadig mer tid til pålagt samarbeid og fellesmøter som ikke er direkte knyttet til undervisning, og som går på bekostning av kvaliteten i undervisningen, uttalte politisk leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.
– Lærere og lektorer må få tid til arbeid knyttet direkte til kjerneoppgaven, og den individuelle tiden til for- og etterarbeid må vernes. Det lokale handlingsrommet må styrkes samtidig som at det er nasjonale sikringer knyttet til fag, arbeidstid og arbeidsårets lengde. Vi krever også at det skal være separate arbeidstidsavtaler for de forskjellige skoleslagene.
Norsk Lektorlag forhandler også på vegne av de andre Akademiker-foreningene som er part i avtalen, og har hatt en grundig og god prosess i utarbeidelsen av krav.
Utdanningsforbundet la i sitt hovedkrav særlig vekt på reduserte årsrammer for kontaktlærerne, mens arbeidsgiversidens organisasjon KS i sitt første tilbud la vekt på at arbeidstidsavtalen skal gi større rom for samhandling i profesjonsfellesskapet, at skoleledere skal få større mulighet til å utøve pedagogisk ledelse og til å legge til rette for skoleutvikling, og at arbeidstidsavtalen inkluderer nyutdannede lærere i et sterkt profesjonsfellesskap med tid og rom for god veiledning.
Relaterte lenker:
- Akademiker-foreningenes krav nr. 1 (PDF)
- Utdanningsforbundet forhandlinger om arbeidstid skole og deres krav nummer 1 (pdf)
- KS arbeidsforhandlingene er i gang og tilbud nr 1 (pdf)
Krav nr. 1 fra Akademikernes foreninger
Norsk Lektorlag, Tekna, Naturviterne, Samfunnsøkonomene, Samfunnsviterne, Econa, Norges Juristforbund, Norges Farmaceutiske Forening og NITO (heretter kalt Akademiker-foreningene) har følgende krav til ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet.
Norsk skole står i dag i flere store endringsprosesser som krever mye arbeid og innsats av undervisningspersonalet. De må hele tiden holde seg oppdatert på fag og endringer i skolen og samtidig holde tritt med den digitale utviklingen og økende rapporterings- og dokumentasjonskrav. Undervisningen må prioriteres høyest – elevenes opplæring skal ikke bære preg av at lærerne stadig får et økende arbeidspress på grunn av oppgaver som ikke er direkte knyttet til undervisningen.
Akademikerforeningene mener at arbeidstidsavtalen mye tydeligere enn i dag må skjerme tid til undervisning og lærernes behov for individuelt undervisningsrettet arbeid. Norsk Lektorlag har gjennomført en medlemsundersøkelse høsten 2019. Den viser med all tydelighet at lektorer trenger skjermet tid til individuelt for- og etterarbeid for å bevare kvaliteten i undervisningen. Lektorene opplever ikke at pålagt samarbeid bidrar til bedre læring for elevene.
Undervisning som kjerneoppgave
Å gi elevene god undervisning er skolens hovedoppgave. Dette må komme tydelig frem av avtalen, arbeidstid til skolens kjerneoppgave må skjermes. Våre medlemmer bruker stadig mer tid til pålagt samarbeid og fellesmøter som ikke er direkte knyttet til undervisning, det går på bekostning av kvaliteten i undervisningen.
Tid til individuelt arbeid
Skal elevene få undervisning og tilbakemeldinger av høy kvalitet må læreren ha nok tid til individuelt arbeid. Deler av undervisningens for- og etterarbeid krever også konsentrasjon og ro. Pålagt samarbeid må ikke gå på bekostning av tilstrekkelig tid til faglig oppdatering. Retten til å utføre individuelt arbeid i tiden på skolen forsvinner når stadig flere felles aktiviteter legges til tiden avsatt til både planlegging, vurdering og tilbakemeldinger.
Definér undervisningsbegrepet
Mange lektorer og lærere opplever at skoleeiere planlegger skoleåret med færre undervisningstimer enn fastlagt i læreplanene, som er en forskriftsfestet rettighet for elevene. Undervisningsbegrepet må defineres tydelig for å unngå timekutt. Alternative forståelser av undervisningsbegrepet og lærernes arbeidstid gir undervisningspersonalet systematisk mindre tid til undervisning enn det læreplanene regulerer.
Skill mellom skoleslagene
Grunnskolen, videregående skole, voksenopplæringen og fagskolen trenger separate arbeidstidsavtaler. Å undervise i videregående og på barnetrinnet gir ganske ulik arbeidshverdag. Mange lærere i videregående skole opplever at dagens arbeidstidsavtale i for stor grad er tilrettelagt for grunnskolens behov. Behovet for samarbeid er mindre i videregående skole, og mer knyttet til fag. I videregående skole er arbeidet med elever stort sett faglig rettet, faggruppene er ofte mange og store, og det er ikke uvanlig med 100 – 150 elever pr lærer. Det krever tid til tilbakemeldinger og faglig oppfølging av hver enkelt elev. I tillegg er fagene på et nivå som krever at man holder seg oppdatert – det krever tid og konsentrasjon.
Forhandlingsrett på skolen
Arbeidstid på skolen og antall planleggingsdager skal avgjøres i forhandlinger mellom likeverdige lokale parter. Retten til å drøfte innholdet i felles tid på skolen må tydeliggjøres i avtalen. 91 % av Lektorlagets medlemmer mener at planleggingsdagene i større grad bør innrettes slik at den enkelte lærer kan planlegge egen undervisning sammen med aktuelle kolleger.
Lærerens skoleår må følge elevenes skoleår
Skal elevene få god oppfølging, må lærernes arbeidstid følge elevenes skoleår. Den sentrale sikringen av lærerårsverket på 1687,5 timer må beholdes.
Årsrammene for undervisning må beholdes
Det er viktig å bevare den sentrale sikringen fagene har i vedlegg 1 til SFS 2213. Våre medlemmer rapporterer om at antallet elever i klasser øker. Årsrammene i fag bør påvirkes av antall elever i klassen.
Akademikerforeningene tar forbehold om nye/endrede krav.