– 
Regjeringen ønsker å beholde flere dyktige lærere i klasserommet. Vi vil at lærere skal ha faglige karriereveier, samtidig som de beholder undervisning som sin hovedoppgave. Vi starter nå opp med dette pilotprosjektet for å høste erfaringer før vi vurderer hvordan dette skal videreføres i større skala, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
Norsk Lektorlag etterspør tid til oppgavene
Norsk Lektorlag er glade for at Kunnskapsdepartementet spesifiserer at spesialistfunksjonen skal bidra til faglig kvalitet i skolen. Den skal ikke være en administrativ ressurs.
– Vi hilser ordningen velkommen, og er glad for at Røe Isaksen med dette viser vilje til å satse i på faglig utvikling i skolen. Vi forutsetter at utgangspunktet for en slik spesialistkarriere er utdanning på mastergradsnivå innen fagområdet. Vi stiller oss tvilende til at den første modellen, med ekstra lønn uten reduksjon i undervisningen, kan bli en attraktiv funksjon. Her legges det opp til at en lektor skal kunne ivareta en slik fagspesialistfunksjon innenfor de stramme tidsrammene vi jobber innenfor. Spesielt i norskfaget er arbeidsbelastningen svært stor. Det verste man kan gjøre mot et fagmenneske, er å tvinge det til å gjøre halvgodt arbeid på grunn av tidsnød. Heller ikke den andre modellen, med frikjøp av tid for inntil 24 000 kroner, er særlig romslig. For en lektor på topp tilsvarer det omtrent 70 arbeidstimer per år. Man rekker kanskje ikke mye nybrottsarbeid på den tiden, sier Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag.
Lærerspesialistordningen skal i første omgang kun gjelde for realfag og norsk. I norsk er spesialistfeltet nærmere avgrenset til lese- og skriveopplæring. To ulike modeller skal prøves ut: en hvor lærerspesialisten mottar 48 000 kr per år i lønnstillegg, hvor det forutsettes at lærerne bruker «den tiden de allerede har til disposisjon til å utføre oppgavene i funksjonen». Den andre modellen kombinerer lønn med redusert arbeidstid. Inntil halvparten av lønnstillegget kan brukes til reduksjon av undervisningstid.
Fagforeningene med i prosessen
Skoleeiere kan nå søke Utdanningsdirektoratet om å delta i prøveordningen. Kunnskapsdepartementet forutsetter at berørte arbeidstakerorganisasjoner involveres i kommunenes og fylkeskommuners prosesser med å velge ut skoler og modell. Fristen er satt til 3. mars. Direktoratet vil velge ulike typer skoler, med ulik skole- og kommunestørrelse, for å innhente så varierte erfaringer som mulig. Staten finansierer halvparten av ordningen.
Søkere må ha minimum 60 studiepoeng i faget for å kunne bli lærerspesialist i grunnskolen, og tilsvarende 90 studiepoeng for videregående opplæring. I tillegg må man ha minimum fem års erfaring som lærer. Rektorer bes også legge vekt på søkeres tidligere erfaring med eksempelvis lokalt læreplanarbeid, faglige prosjekter og deling av forskning i faget, i vurderingen av søkere.
Kunnskapsdepartementet legger vekt på at de som skal vurdere søkere, må ha relevant kompetanse og erfaring.
– Vurderingen bør derfor foretas av arbeidsgiver i samarbeid med hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt og en eller flere kvalifiserte fagpersoner på det aktuelle spesialiseringsområdet, som kan komme fra egen skole, en annen skole eller fra UH-sektoren. Arbeidsgiver har som normalt det endelige ansvaret for tilsettingen, skriver Kunnskapsdepartementet i et notat om rammene for utlysningen.
Norsk Lektorlag har foreslått mentorspesialister som karrierevei
NLL har tidligere foreslått overfor Kunnskapsdepartementet å innføre mentorspesialister som en annen type karrierevei i skolen. Mentorspesialisten skulle da ha spesielt ansvar for veiledning av nytilsatte i undervisning i det aktuelle faget. I tillegg så en for seg at mentorspesialistene skulle ha en faglig spesialiststilling med ansvar for å bidra til kvaliteten i undervisning og metodevalg i de enkelte fag på den enkelte skole, og gi råd til skolens ledelse i spørsmål som angår faget, og organiseringen av undervisningen i faget. Lærerspesialistene har til felles med «mentorspesialistene» som NLL har skissert, et ansvar for å være oppdatert på forskning innen undervisningsfaget og bidra til kontakt mellom skolens fagmiljø og fagmiljøer ved universiteter og høyskoler.
Relaterte lenker:
- Kunnskapsdepartementet Nye karriereveier for lærere
Relaterte dokumenter:
- Kunnskapsdepartementet Invitasjon til å delta i pilotering avfunksjon som lærerspesialist (brev til skoleeiere)
- Kunnskapsdepartementet Rammer for utlysning av funksjon som lærerspesialist